Vi har vært på kafebesøk og vi har syklet tur! Trivielle ting som å brette klær og andre forefallende oppgaver har blitt skjøvet til side til fordel for katastrofe forebyggende aktiviteter.
Så kommer turen til dødtiden! Den fryktede dødtiden når du har ei multihandikappet datter på full fart inn i puberteten med ukontrollerte anfall av utagering og ei lita ei som er stille og fredelig men trenger mammaen sin fra tid til annen, blant annet til do besøk! Når eldste jenta må gjøre sitt fornødne en sjelden gang på do, da må hun passes på og ikke under noen omstendigheter etterlates alene. Slik vil lillesøster ha det også, for i rettferdighetens navn skal likt være likt!
Formiddagen har forløpt på en slik måte at mamma er suverent sliten klokken 1400! Pusten trekkes så dypt til tider at man er på grensen til å bli svimmel og man har sagt tallene fra 1-10 så mange ganger at man nærmer seg tresifret tall! "Bli med meg på do mamma"! Det er ikke rom for å nekte, og ikke er det ønskelig heller! Det er faktisk en av de hyggelige stundene hvor praten går og det lille ansiktet krøller seg i mange rare grimaser. Det tar litt lang tid denne dagen! Jeg veksler mellom å småprate med Sunniva og lytte til Siren! Det er stille i stuen! Litt for stille, men nå er Sunniva ferdig så da er det ikke nødvendig å ta en ekstra tur ut i stuen for å sjekke! Det burde jeg gjort tidligere!
De rene klærne henger som girlandere fra lamper og gardinstenger. En sokk i ett glass med juice, ei truse dandert over kattematen, tre gensere og en BH lagt i bløt i tomatsaus gryta som står i vann i vasken og resten som tilsvarer 2 maskiner ligger strødd rundt i en radius som tilsvarer hele første etasje minus gangen! Alt har bemerkelsesverdig nok foregått i komplett stillhet.
Jeg rekker ikke å tenke meg om en gang før jeg bryter ut med ord man av respekt for sine barn ikke skal ta i sin munn! Overskuddskreftene er for lengst brukt opp og før jeg ser det lattermilde i situasjonen spytter jeg ut "Fy Faen er det mulig"! Det er mye mulig at jeg har ytret de ordene ett par ganger mens ryddingen foregikk og jeg tenker nok at tonen ikke akkurat har vært lattermild! Men alt blir samlet sammen i en svimlende fart, jeg forteller Siren hvorfor dette ikke er greit og prøver å overbevise Sunniva om det overhode ikke er hennes skyld fordi hun var på do i gjernings øyeblikket! Det gråtes en skvett før det klemmes, koses og bedyres at vi alle tre er venner igjen:-)
Det er tid for den ukentlige handleturen til Rema! Vi kommer oss smertefritt ut i bilen og kjøreturen brukes til å overbevise Siren om at det er forhåpentligvis lenge til hun skal ha fri i himmelen! Temperaturen stiger idet vi parkerer på handikapp parkeringen som er på andre siden enn der vi vanligvis parkerer. "NEI", hyler Siren! "FEIL PLASS"!! Jeg puster dypt for hvem vet hvilken gang den dagen og forklarer så rolig som mulig at den andre parkeringsplassen er opptatt! "NEI", hyler Siren igjen! "FRI I HIMMELEN"!!! "Ja vel, hvisker jeg og slipper ut Sunniva før jeg sloss Siren ut av bilen! Hun roer seg ned og vi setter kursen mot butikken. Jeg treffer på verdens herligste med kurs deltager og vi slår av en liten prat. Siren er nysgjerrig og står for en gangs skyld rolig! Jeg forsøker å ikke se for himmelfallen ut og kjenner at fokuset ikke er helt tilstede i samtalen!
Så er vi da innafor! Det pantes flasker, en fra meg, en fra deg og noen på gulvet. Vel inne i butikken kommer vi oss mer eller mindre grasiøst gjennom grønsaksavdelingen før morsomhetene setter igang. Mitt personlige mål er å nå ostedisken uten nevneverdige hendelser. Det er ett stykke dit! Jeg strekker meg vant etter vaniljekesam, yoghurt og melk. Samler alt i armene, for dette må gå fort. Sunniva sitter i vogna med lovnad om å forlate den når den begynner å bli full. Jeg blir med ett oppmerksom på at Siren ikke er å se noe sted. Jeg må ikke lete lenge! Bare senke blikket en anelse. Denne dagen avanserer hun fra den vanlige ålingen på gulvet! Hun har nemlig dratt bukse og bleie ned på knærne og satt seg ned for å finne ut av saker og ting! Hun er rask når hun vil selv! Jeg konstaterer lettet at det ikke er noen som står og stirrer mens jeg bøyer meg ned for å stanse utforskingen og få dekket henne til! Jeg når akkurat armen hennes idet hun bryter ut med en skingrende stemme "FY FAEN"! Ikke bare en gang! Nei gjentatte ganger mens jeg hysjer, drar og trekker i ungen og klærne! Nå er vi desidert oppdaget! Sunniva sitter med store øyne i vognen og prøver febrilsk å ikke le! Jeg klarer ikke holde meg alvorlig midt i all galskapen! Hikstende av innestengt latter får jeg jenta på bena og buksa over rompa! "FY FAEN" skriker hun en gang til før hun gir kosekaninen en stor klem og går videre som ingenting ved siden av vogna. Ei dame som har bevitnet hendelsen tar meg i armen og sier "det er slitsomt med touretts". "Hadde det bare vært så vel", tenker jeg, smiler, takker for forståelsen og tusler videre inn i butikken:-) Vi er nesten fremme ved kassen! Jeg har senket skuldrene en anelse og retter på Bh`en som truer med å slippe løs innholdet etter å ha heist Siren opp av gulvet for femte gang, heldigvis med klærne på og uten ett ord! Jeg tar øynene fra henne ett lite øyeblikk for å finne rett sort kattemat! Fornøyd med resultatet snur jeg meg til handlevogna! Siren står bak den med buksa på knærne men bleien på plass! "Siren", sier jeg strengt! "Få på deg buksa"! "Det der er IKKE greit"! "FY FAEN" Roper Siren og drar lydig på seg buksa! Jeg kjenner at entusiasmen for Talk Tools renner ut i sanden og forstår med ett hvor inderlig viktig det er å holde kraftsalvene innestengt i hodet! Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle stå to meter fra kassen på Rema og ønske at jenta mi ikke hadde språk der og da! Jenta holder seg på matten resten av dagen når det gjelder språkbruken, men søndag kveld åpner hun verandadøra, stavrer ut, strekker armene i været og roper for full hals alt for mange ganger før jeg rekker å stoppe henne "FY FAEN"! VAKKER HIMMEL".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar