søndag 20. juli 2014

Englene fant den og Robbie Williams!

Hun våkner våkner på samme tid slik hun har gjordt hver morgen disse dagene! Før bena slenges over kanten av senga ligger hun en liten stund og funderer hvor fort kroppen blir innstilt etter klokken! Hun trer den rosa kjolen over hodet, samler sakene hun hver morgen tar med seg for å sikre en herlig morgenstund! Før hun åpner veranda døren hører hun bølgeskvulpene fra havet utenfor! Hun trekker pusten dypt og smiler i ett anfall av lykke. Varmen gjør seg allerede gjeldende!
Las Palmas! Moren hennes har snakket mye om stedet! Bussturen er lang! Hun ønsker å få med seg hver millimeter av turen! Kjenner at tanken på å gå glipp av noe er stressende! Men kroppen vil det annerledes! Den jevne gyngingen og motorduren gjør at hun faller i søvn! Hun våkner brått! Tørker sikkelet fra haken, gnir seg i øynene og myser mot sola som nå steker ubarmhjertig gjennom vinduet!  de hopper av noen stsjoner tidigere! Vil vandre litt og se byen! Sannheten er at de hoppet av for tidlig fordi en dansk familie fikk det travelt med å komme av bussen før også de finner ut at de har hoppet av for tidlig! Flokk mentaliteten gjør seg gjeldende over alt!
Kafeene ligger tett! Menn og kvinner i alle former og farger prater og gestikulerer mens de nyter sine nøye utvalgte forfriskninger!
Hun kjenner behovet for en pust i bakken! Der, på den grønne store kafeen under det som ser ut som verdens eldste trær, nyter de ett glass frostkald iste og får smaken av osten fra fjellene! Geit osten! Ikke den brune nordmennene elsker nesten like høyt som flagget, men denne hvite nærmest parmesan lignende osten med pikant smak som blir servert i små perfekte trekanter akkompagnert med Canariske mandler og tørket frukt! De nyter en lang stund før de setter kursen mot menneske mylderet! De svetter seg inn og ut av den ene forretningen vakrere utsmykket enn den andre! Kontrasten mot turist bodene i Puerto Rico er ufattelig! Foruten om de utallige oransje tibuds plakatene er alt lyst og elegant! Hun klemmer litt rundt vesken som for å sjekke hvor løst pengene der inne sitter! Med ett lettelses sukk kjenner hun at selv om alt i denne travle handlegaten inviterer til storhandel, er ikke kjøpelysten optimal! Men så finner hun den! Butikken hun bevisst har lett etter! Hun kjenner gleden og spenningen stige slik den gjør ike før gaveåpning på julaften! Forskjellen her er den at det er hennes lommebok som får svimerker denne dagen!
Hun myser lett med øynene idet de trer inn i butikken som med en egen kunstform er dandert slik at selv saker med det rareste utseendet ser fristende ut! Hun stålsetter seg! Minner seg selv på at hun for all del må komme ut av butikken med det hun leter etter og så lenge har ønsket seg! Da ser hun den! En åpenbaring på tredje hylle, venstre vegg! Det er som om lyset fra himmelen faller ned på nettopp den, noe det også strengt tatt gjør, men mer i form av en lyskaster! Hun strekker armene opp og lirker den forsiktig ned fra sin trygge plass på hyllen! Den er perfekt! Hun kjenner pulsen øke idet hun starter letingen etter prislappen! Den er ikke å spore noe sted1 Med bevrende hender og en stille bønn leverer hun den til ekspeditrisen for å sjekke pris! Den er svimlende høy! "You are lucky today missis!" It is half of"! Smilet i anskiktet hennes avslører bekreftelsen før tanken er ferdig tenkt! Noen lange minutter senere går hun side om side med sin elskede nedover den travle gaten på såre ben! I hånden hans er hankene til tre poser festet trygt! Fra den ene kommer det søt musikk som bare hun kan høre! Hun smiler med øynene og går i takt med musikken som for å føle den! Hun vet at selv om hun higer etter å vise den frem vil Guess vesken ligge trygt forvart i bommuls klede sitt til hjemkomsten er ett faktum!

Med en tung Mc Donalds burger skvulpende rundt i magen, kjenner hun hjemlengselen overta! Hjem til hotellet! Til bølgesus, palmer, grønt basseng og nytelse! Hjem til mannen og pumaen i fjellet! Hjem for å sjekke hvordan dagen til hulefamilien hennes har vært! Det er utrolig hvor fort ett sted føles som hjemme!

Hun sovner på bussen hjem etter at hun møysommelig har sørget for at dagens skatter er trygt forvart! Atter en gang den dagen tørker hun sikkelet fra haken idet de ser det lysende basseng vannet fra nabo hotellene! Det blir godt med ett forfriskende bad etter dagens svette handletur!

Hun glir sagte ned i vannet, sperrer øynene opp ett sekund da en tro kopi av Robbie Williams nyter kveldstunden i boblebadet! Hun setter spørrende øyne i sin kjære og trangen for å google det faktum at Robbie har en bror glir like fort over som de portugisiske ordene som ruller over mannens lepper idet hans kjære skjønnhet glir ned i vannet ved siden av ham! Det er mulig å være så fremmede men likevel så like! Tankene vandrer automatisk til Robbie sin far! Mon tro om han noensinne har satt sine ben annet i Portugal!

Hun dukker under vannet, tar en svømme runde før hun entrer solsengen med en kald forfriskning i hånden!

Åh vilken nytelse!

lørdag 19. juli 2014

Hulemennene!

Morgenen starter som de andre morgenene med kaffekoppen og inspirasjonen akkompagnert av bølgeskvulp og i selskap med den lille dua med brukken fot! Hun nyter! Trøttheten er som blåst bort idet hun setter seg og skuer utover havet!
Turist stedene og suvenir butikkene gir henne avsmak! Det er svette forhold, latterlige priser og elendig kvalitet! Hun puster seg igjennom gatene, kjenner svimmelheten og lengter sårt tilbake til paradis! Bussturen er kort men støvete! Lyden av havet og synet av mannen i fjellet gir henne den inderlige følelsen av hjemkomst! Hulene i fjellet tar henne tilbake til fordums tider! Hun tar en munnfull mandel dessert og løfter blikket fraværende!
Hun ser dem for seg! Menneskene med pelstruser naturlig rasta hår og skitne kropper! De har ett mål for dagen! Skaffe mat og utstyr! Hun myser lett! Da ser hun dem! De tre kvinnene som jobber rolig men raskt! En av dem er husjer den lille barneflokken inn i hulen igjen før hun gjør atter ett forsøk på å blåse liv i bålet! Kulen på magen viser at det snart vil ligge ett barn til i armene hennes. Hun virker ung! Det lange svarte håret når til midjen og er forsøkt satt opp med hårbånd laget av strå! Hun har ett stykke klede festet rundt halsen som når henne til midt på lårene og er snurpet sammen i livet med ett rødt bånd! Hun tørker svetten idet røyken begynner å sive fra det tørre gresset som har fått kjenne pusten hennes en stund! En liten gutt får ett kyss på kinnet og ett vennlig klaps bak etterfulgt av en kort kommando! Han forsvinner inn i hulen og kommer ut med det som ligner en kurv! Ikke lenge etter er det full fart i bålet og snart er de tre kvinnene i full sving med å svinge igang ett måltid av det de har klart å sanke sammen av spiselige ingredienser! De benker seg ned ett stykke fra bålet, rett innenfor hule åpningen! Det er stille. Selv de fem barna spiser i stillhet! Mennene ser formelig like ut! De sitter i lotus stilling, lettere foroverbøyd! En eldre mann sitter nærmest brettet i to. Alle har de det som ligner korte brune skjørt laget av skinn! Noen har allerede festet våpnene til slirer som henger over skuldrene! Det ser ut som en kont fyllt med piler! Hun antar at buen ligger rett ved, lett tilgjengelig!
Med ett blir det fart i dem! Måltiden er tilsynelatende over! Barna virrer rundt full av ny energi! De tre kvinnene veksler mellom å husje brna inn i hulen og rydde etter endt måltid! De er alle kledd likt, men kroppsformen og holdningen til de tre kvinnene vitner om forskjellig alder og utallige prøvelser gjennom ett tøfft liv! De vinker noe fraværende idet mennene starter klatreturen opp fjellet! Over skuldrene deres henger konten med pilene og buen henger på ryggen. Hver og en av dem har en brun skinn pose hengende fra livet! Det drypper fra en av dem. Det er livsviktige skinnposer med vann for overlevelse! Det tar ikke lang tid før toppen er nådd! Mens mennene gestikulerer med store bevegelser på toppen av fjellet og planlegger dagens jakt! De forsvinner ute av syne og tilbake i hulen er to av kvinnene igang med garving av skinn. Den gamle mannen sitter fortsatt brettet i to en meter fra bålet. Den tilsynelatende unge gravide kvinnen rydder enda etter måltidet. Barna leker farlig nær kanten av stupet noe som virker helt normalt, og i motsetning til meg som kjenner mammahjertet hoppe i angst av det "synet", tar kvinnene det med knusende ro! Mens menneskene der oppe fortsetter med de daglige overlevelses syslene og iblant tørker svetten, tar jeg en slurk av iskaffen før jeg inntar det kjølende vannet og blir satt tilbake til barndoms tider da lek i bassenget var det største som finnes! En ny fantastisk dag!

fredag 18. juli 2014

Den store lille hund øya!

Hun gnir seg i øynene! Klokka har ringt utallige ganger og snooze knappen er formelig utslitt før hun slenger bena over kanten på senga! Morgentrynet er ufattelig! "Jeg er smart, sterk og vakker....Smart, sterk og vakker"! Mantraen går noen ganger før hun innser at dette er noe hun bør si til sitt eget speilbilde etter dusj og lettere sminking! På en eller annen måte vil det høyst sannsynlig bli mere troverdig! Mens hun med seige bevegelser, får på seg klærne hun har bestemt seg for minnes hun kvelden i forveien med ett smil! Naboer er uvurderlig og den gleden hennes nye nabo viste da hun og hennes kjære dukket opp med jordbær, musserende, ett kort og en liten hvit pakke med sløyfe, var så inderlig verdt de timene med mindre søvn!
Hun elsker slike mennesker! De som kan vise en slik ekte og nærmest barnslig glede over å bli feiret! Det gjorde ingenting om kveldens planer i forkant av den store reisen ble skrinlagt! Jeg er jo tross alt smart, sterk og vakker sier hun atter en gang til seg selv mens hun tørker vekk den ene flekken med mascara som var kommet på avveie! 
"God morgen min elskede"! Hun stryker ham lett over brystet og magen og kjemper en indre kamp mot å legge seg tett inntil ham! Turen opp til flyplassen går i stillhet! De er fra seg av trøtthet og spenning! Hun forundrer seg litt over fraværet av trafikk. Hjernen er noe sløvet! Det tar flere kilometer før hun innser at ikke bare skriver vi 16 Juli, men det er fellesferie og klokken er 0515 om morgenen! Gleden over reisen de skal foreta seg tar sagte men sikkert form etter hvert som kaffen inntaes og reisefeber sammen med koffein tar over for vilkårlige gjesp! Tankene på den forestående begivelsen virrer rundt i hodet som svaler før regnet setter inn! 7 dager! Det er det de har til å oppleve en ny verden! 

Hun puster lettet ut der hun sitter med en svettedråpe sagte rennende nedover ryggen, Victoria Hislop og taxfree skjemaet trygt plassert i stolen foran, Jakken som skal fungere som pute eller teppe alt ettersom hvorvidt nakken samarbeider denne turen! Det spraker i høytaleren! Flygeren presenterer seg selv og den som visstnok skal fly oss trygt til destinasjonen! Hvem er han! Man kan ikke lese mye ut av ett navn, spesielt ikke hvis det tar nøyaktig 1,5 minutt å glemme det! Er han en glad og fornøyd person som lengter hjem til kone og barn, har planlagt tidenes grillfest kommende lørdag med 20 av sine nærmeste venner og kvelden i forveien gjorde det slutt med sin travel mistress fordi han vil vie livet sitt til kjernefamilien! Eller kommer han hjem etter endt dag med ansvaret for flere hundre mennesker, setter seg i godstolen, hånda ned i buksen, en kald øl på sidebordet, klapper fraværende den svært så selvstendige gamle katten sin og lurer på hvorfor livet har gjort det slik at han sitter der i all sin ensomhet uten noe annet enn katten og sin gamle mor på eldresenteret å leve for! Akkurat dette kunne være interessant å vite før han tar oss opp til himmels der det er 54 minusgrader og farten er 800 kilometer i timen! 

Hun lever seg inn i hverdagen i Thessaloniki! All grusomheten og forferdelsene blir en fin avsporing fra trange seter, de ørsmå sjansene for å komme på toalettet, de over 80 barna som strengt tatt er bemerkelsesverdig rolige og den ene svettedråpen som stadig blir erstattet med en ny! 

De fem og en halv timene går fortere enn hun hadde forestilt seg! Den verkende ryggen, sovende baken og behovet for en dusj er det eneste som vitner om den lange strevsomme turen! 

Hun strener avgårde mot transportbåndet! Vet så inderlig godt at hvis dem ikke får en god plass, vil de kunne være vitne til en en lengtende koffert som uten mulighet for redning forsvinner ut gjennom plaststrimlene til Cargo mennene som lemper så svetten siler og nok vil sende ett og annet banneord til den tafatte passasjeren som ikke en gang greier å huke tak i sin egen koffert! Så vil det bare være å håpe på at de forbarmer seg over en svett kvinne og sender kofferten ut igjen!

Halla! Noen griper tak i armen hennes noe som instinktivt gjør at grepet strammes rundt veske og taxfree posen! Der er hun! Kvinnen som hun har sett bortimot hver eneste dag! Vennen på facebook med to av verdens herligste sønner! Hun er som ett friskt pust av gjennkjennelse! Sjelden har jeg vært mere glad for å treffe kjente! Vi utveksler klemmer, hoteller og lykke ønskninger før vi tvinges fra hverandre i kampen om kofferten!

Så står de der! Han med ett salig smil om munnen og hun og lighteren som sammen kjemper mot den varme føn vinden for å få fyr på røyken!

Turen til ende destinasjonen er ett eventyr! De kjører forbi landsbyer, Tørre blomster, stein og små fjelltopper! Det som slår henne er hvor brunt alt er! Husene er fargerike! Det vil si, gule, rosa og oransje hus akkompagneres med ett og annet blått og grønt! Vindmøller dukker opp langs veien og oppi fjellet såvel som midt inne i landsbyer. Havet ligger stille og blått som en følgestrek på venstre side langs hele turen! Oppi fjellene blir synet av havet spektakulært! 

Hun kan tydelig se hvor de små elvene en gang i tiden snodde seg mellom fjellene og ned mot havet! De tørre elvesøkkene med steiner som er lysere enn resten stopper i motorveien! Det var kanskje grønt her en gang i svunne tider! Det eneste grønne hun til nå har vært vitne til er de flotte men underlig formede palmene! 

Plutselig åpenbarer det seg en grønn oase mellom to fjell! Fra havet og fjellet strekker det seg milevis med rør og midt i oasen ligger ett kunstig laget basseng! Idet de farer forbi forsøker hun å få ett glimt av hva som befinner seg bak milevis med slitne fluenett! Det er meloner! Det er ikke å ta feil av disse grønne store runde fruktene med mørkere striper! innimellom dukker det opp gule versjoner av disse fruktene! 

Hun vet at neste uke, når hun handler melon på Rema vil den behandles med følelse! 

De ankommer hotellet! De enslige svettedråpene har nå fått selskap av flere og behovet for ett bad i det, vel ikke akkurat assurblå havet, men fristende endog! Øynene er store! Hun suger inn alt som suges inn skal! Ekstasen over rommets utseende og beliggenhet får selskap med nytelsen av baileys med is og utsiktene for å kjøle seg ned i havet! Følelsen er ubeskrivelig! 

Nå skal resten av kvelden nytes med bad, god mat, vin og ett forsøk på å bli dus med den altoppslukende feriefølelsen! En uke med luksus! En uke med rekreasjon, inspirasjon og velvære! 


Her skulle det så inderlig gjerne kommet dusinvis med bilder, men opplastning misslyktes litt for mange ganger på grunn av meget svakt WiFi så det får bli en bilde serie oppfølger når hjemkomsten 



Duvende pupper og rustne vann skulpturer!

Hun puster ut og gnir seg lett i øynene! Natten har vært urolig og hun har ligget våken en god stund! Akkompagnert av bølgeskvulp som når helt inn til sengen og lyden av hennes kjærlighet som puster rolig i dyp søvn, går tankene tilbake til gårdsdagens begivenheter! Hun klør seg litt fraværende på ett av de mange myggstikkene den Canariske myggen har bestemt seg for å dele ut! Sjansene for å få mere søvn virker minimale og hun tusler ut i stue delen! Hun lengter etter lukten av kaffe! I lyset av kjøleskapet finner hun derimot en kald flaske rød leskedrikk! Det får duge! Med vannflasken, leskedrikken, røykpakken, telefonen og pcen tusler hun ut den gigantiske verandadøren og benker seg ned i de hvite plaststolene med sparsomme sitteputer! Det er overskyet! Hun kjenner ett lite snev av skuffelse, men trøster seg med en planlagt shoppingdag og tenner røyken! Hun sitter slik en stund, stille og lytter til bølgene! Hun sitter slik og skuer over havet sammen med det ubestemmelige menneskedyret og den sovende gamle mannen som er formet i fjellet! De føles nesten som nye venner! Hun kjenner inspirasjonen de brune steinformasjonene gir og griper tak i Pcen! Før linjene begynner å ta form, merker hun hvordan det sterke ønsket om å reise til en stille øy og skrive alene gjør seg gjeldende! Drømmen har vært der i mange år, men her under fjellet ved havet, mens morgen glade mennesker så smått begynner å strekke på solbrente kropper blir drømmen mere gjeldende!

Mens lyset sagte men sikkert blir mere blått og og ordene tar form på skjermen senkes skuldrene og feriemodusen gjør seg virkelig gjeldende! Hun tenker på kommentaren om å nyte istedefor å føle seg forpliktet til å skrive! Men den nytelsen hun kjenner når indre tanker og opplevelser tar form og ord og setninger er større enn hun selv hadde forestilt seg!

Dagen fortoner seg perfekt! Etter ett mangfoldig energi påfyll og solen som tvinger skyene frahverandre, endrer planene om shopping seg! Hun sørger for forfriskninger og kaffe for den duggfriske leskedrikken innehold nok alkohol til at hun ikke hadde kunne kjørt barna i barnehagen hadde denne morgenens hendelser funnet sted der hjemme!

Varmen er ikke like trykkende som hun hadde forestilt seg! En vedvarende fønvind kjøler akkurat nok til at hun orker å tilføre kroppen solen den trenger for å få den gyllenbrune fargen man leser om i bladene! Med det i tankene kjenner hun tålmodigheten øker. Hodet faller til side og tankene vandrer! Lik grisen over bålet snurrer rundt på spidd, må kroppen hennes foreta en vending med jevne mellomrom! Hun kjenner den harde stangen på solstolen bore seg inn i magen og kan bare forestille seg det jevne røde merket over ryggen! Mens solen kjærtegner ryggen, baken og bena hennes vandrer blikket over alle de unike menneskene med samme formål som henne! Magasin brune kropper og følelsen av velvære!

Noen kan hun ta tiden på! Hver halvtime snur dem kroppen og en gang i timen entres det grønne bassengvannet etterfulgt av en dusj og ett smørerituale som gjentar seg jevnlig utover dagen! De halvbleke lettere rosa kroppene endrer sagte men sikkert farge! Noen har vært her lenge! De er den skandinaviske versjonen av lærfargede gamle spanjoler som sitter i solsteken og spiller kort eller terningspill og drikker lokale alkoholholdige drikker i små flekkede glass! Ett slikt par tar henne med til de første gangene hun med hånden i sin mors entret sydlandske strender der pupper duvet i alle retninger og hun for første gang studerte sin mors arr under hennes velformede bryster!

Det er som å være vitne til en moderne Eva fra paradis som strengt tatt har gitt opp det rette liv og en godt voksen Adam som etter utallige år med sukkerholdige eplepaier har tatt formen av frukten som sendte dem ut av paradis!

Det turkise vannet er deilig avkjølende! En brun og til hennes overraskelse lettere rusten skulptur midt i vannet forsterker fargen! "Tre minutter til start"! Hun sperrer øynene opp! Tre minutter? Nøyaktig antall minutter senere Befinner hun seg iblant to dusin damer, en lettere blek nyankommet mann og hennes kjære som for å få vannet opp til skuldrene slik de kommende øvelsene krever må foreta en middels knebøy!  Hun har rynket mang en gang på nesen av vann aerobic! Særlig! Plaske rundt uten muligheten for koordinasjon! Hun kikker seg rundt! Jakten på takten gjør seg helt klart gjeldende og flere halv flaue skjeve smil vitner om at hun er ikke den eneste som strever med å holde balansen selv i vannet! Etter endte 40 minutter må hun ta den middels tunge veien og krype til korset! Musklene skjelver litt og klorvannet blander seg med svette idet hun småtripper over de sandfargede flisene til solsengen! Det virker! Vann aerobic er ikke lenger noe å rynke på nesen av! Med en følelse av velvære og treningsglede nyter hun smaken av den duggfriske pærecideren mens praten går lett med det norske paret fra drammen rett ved siden av! Det er rart hvordan kontakten med mennesker man aldri før har truffet forsterkes i ett annet landt! Det er nesten som om man har kjent hverandre hele livet!

Slik er det også med paret som gladelig deler det utendørs liggende boblebadet med oss! Kampen om beste form for humor starter idet ryggen plasseres foran de masserende strålene! Latteren sitter løst og det merkverdige er, at så fort boblebadet forlates til fordel for bassenget kuttes kontakten og man er tilbake til vennlige gjenkjennende nikk!

Magen rumler! Hver millimeter av den røde og hvite fødselspregede kroppen smøres! Det tar tid! Men tålmodighet lønner seg! Ansiktet er atter en gang malt på og etter en rask tur med en smilende Canarisk taxi sjårør er de der! Skiltet lyser mot henne! Guantanamo! Hun grøsser! Tanken på hva som skjedde der er ubeskrivelig smertefull! De stakkart mennene All grusomheten, frykten, smertene og sikkert ønsket om å dø for å slippe unna torturen! Hun grøsser og kjenner gåsehuden gjør seg gjeldene over store deler av kroppen!
"Welcome"! De vises inn av en brunbarket mann med ubestemmelig alder! Han er kledd i brunt noe som forsterker den tobakks fargede huden! De vises til plassen sin! Det er ingen andre enn dem der! Det får henne til å undre! De har fått audiens på denne delen av øyas mest populære restaurant med navnet som forbindes med grusomheter, Guantanamo! Det tar ikke lang tid før skuldrene senkes og bordene fylles av sultne glade mennesker fra forskjellige kontinenter! De nyter! Auberginer med Canarisk honning og parmesan! Kjøtt som smelter i munnen og en forfriskende avslutning med Canarisk mandelkrem! Hun studerer maleriene! Enkelheten i dem er påtagende men fasinerende! Det er så enkelt gjort at hun kan se verktøyene kunstneren har brukt! De nyter! Nyter hvert minutt! Om litt går solen ned over øya og kvelden avsluttes med kalde drinket og utsikt over havet! Hun smiler! Slaraffenlivet er magisk! Det er deilig å tillate seg å bare nyte! Hun har glemt hvordan det var! Hun gleder seg allerede til morgendagen!





tirsdag 15. juli 2014

Hiv og Hoi!

Oh happy day......Oh happyyyyy daaaaay! Jeg formelig digger det! 21 dagers kurset om å bli smartere, sterkere og vakrere:-) Jeg merker at jeg holder igjen litt! Entusiasmen! Jeg er kjent for å bli veldig entusiastisk i mange tilfeller! Det hele har gått litt over styr under feriedagene i Farsund! Nei ikke kurset for allt pengene! Tvert imot! Jeg har falt tilbake til gamle mer eller mindre dårlige vaner denne uken! Treningen holdt i to dager og så var det stopp! Jeg glemmer at hvis sjokoladeskålene står fremme så går jeg og knasker uten egentlig å være bevisst på det! Jeg glemmer også fra gang til gang at de to til tre første nettene blir det lite eller ingen søvn på ho mor! Siren fikser ikke de første nettene! Hun sliter med å sovne! Klokken kan bli både 2300 og 0000 før hun sovner! Så hender det at jeg får meg en til tre timers søvn før Siren er våken resten av natten! Slik går no nettene! Den tredje natten sover hun som regel, men da er mor så sliten at hun knapt henger sammen og Siren er selv irritabel grunnet mangel på søvn! Det er virkelig noe i det der at uten søvn duger helten ikke! Så da går trening, entusiasmen, selvfølelsen og kostholdet fløyten. Slik er det hver enenste gang! WHAT TO DO!
Men vi har kost oss også! Vi har vært på stranden flere ganger, vært i dyreparken og vi har hatt masse morro! Verdens snileste Pappa og Karen satt bernevakt en kveld så Mattias og jeg fikk en etterlengtet romantisk aften med vin, vakker natur og kjærlighet ved stranden! TAKK! Det har vært en tur full av opplevelser! Men det er godt å se hvor deilig jentene synes det er å komme hjem etter en slik tur! Siren ville strengt tatt ikke ut av bilen da vi kom hjem. Hun koser seg så inderlig i bil! Så savnet hun Oldefar! Eller rettere sagt rullesstolen hans! Ifølge hennne har hun den desidert kuleste oldefaren i verden for han har hennes store lidenskap stående på rommet, nemlig rullestolen! Det skal ikke så mye til! Det var det som reddet hele dagen i dyreparken også! Rullestolen! Vel anvendte 200 kroner!

Denne ferien har inneholdt alt den inneholde skal! Etter de to første søvnløse nettene har jentene sovet lenge. Det har gitt meg og min elskede pappa den alenetiden vi trenger og de morgenstundene som er så magiske med gode samtaler, inderlighet,  fuglekvitter, kaffe og røyk! Den følelsen er magisk! Vi har vært på stranden flere ganger. Det er ingen selvfølge å gå på stranden! De siste årene har vi nesten ikke kunnet bevege oss i nærheten for Siren har strand skrekk! Men vi har øvd! Vi har gått flere korte turer på stranden og dratt hjem så fort Siren ble ukomfortabel! Turene har blitt lenger og lenger! Treningen har gitt resultater! Første dagen på stranden på Kvavik satte vi oss helt oppe i skogkanten så langt fra vannet og sanden som mulig og samtidig være på stranden. Vi utstyrte Siren med sutt og Ipad og hadde ellers med alle remedier som behøves! Det gikk over all forventing! Dag to beveget vi oss til midt på stranden og tredje dagen satt vi helt nede i vannkanten! Siren satt hele tiden i fluktstolen under parasollen og kommanderte hver og en av oss ut i vannet! Selv nøt hun å se på! Vi har kommet langt! Neste år er målet å få Siren til å vasse i vannet! Da er også Kvavik beste treningssted! Lang grunnt og sandbunn!

Selvsagt tok vi turen til Dyreparken i Kristiansand! Jeg var nervøs for denne dagen! Jeg gledet meg så inderlig på vegne av lille Sunniva som gledet seg slik bare ett barn kan! Men jeg var nervøs for Siren! Denne turen til parken forsto jeg virkelig viktigheten av gode ledsagere og mennesker som er glad i oss! Siren fikk rullestol! Det reddet hele dagen! Jeg takker fra innerst til ytterst for min elskede Mattias, som trillet stolen opp ale bakkene, trøstet, lekte ordnet med mat og drikke, viste Siren alt han kunne og var som vanlig tålmodigheten selv!  En annen som også reddet dagen var Thomas, min kjære unge fetter som er så full av forståelse, tålmodighet, humor, glede, empati og akkurat riktig mengde galskap! Han trillet på Siren når Sunniva trengte mamma og Mattias! ! Han bar på Sunniva når Siren trengte mamma og Mattias! Han er eksepsjonell! Så var verdens beste tante Line Nadine med og det gjorde dagen for noen og enhver!

I Dyreparken hadde Siren fire store opplevelser! Den første var vannet vi kom til med alle de oransje fiskene! Siren likte det så godt at hun ble irritert når vi gikk derfra! Så kom vi til lama innhegningen! Det var en hysterisk festlig opplevelse! Thomas trillet henne til gjerdet og forbipasserende og lamaskuende mennesker fikk store øyne da den tilsynelatende "lamme" lille jenta reiser seg fra rullestolen og roper "Herrefred.....Herrefred"! Alt jeg kunne gjøre var å le høyt av glede og ironi over ansiktene til tilskuerene som lurte på om de nå var vitne til ett mirakel eller practical joke! Den neste store opplevelsen til Siren var rådyrene som vi fikk gå inn å klappe! Hendene vred seg i ekstase, øynene vrengte seg oppover og innover i ren og skjær glede! Fantastisk! Den siste og store opplevelsen for Siren var å få treffe Kaptein Sabeltann sin Sunniva! "Jeg Sunniva" sa hun og jeg måtte møysommelig forklare at Siren hadde være Sunniva i Kaptein Sabeltann spill på skolen!

Her ble jeg imponert over Kaptein Sabeltann sin Sunniva! For i det øyeblikket hun ble klar over at jenta mi også het Sunniva var det som om ingen andre eksisterte en lang stund! Hun pratet med min Sunniva lenge, forsikret henne om at Kaptein Sabeltann aldri ville ta feil Sunniva, klemte, danset, lærte bort sjørøver high five og stilte selvsagt opp på foto shoot! Fantastisk dame!
Åh min lille entusastiske, tålmodige, ivrige, spente og lykelige Sunniva! Hun trasket gjennom parken på de små bena med en misunnelsesverdig iver! Hun var like entusiastisk over sovende lamaer som skrikende aper og avslappet tiger! Hun strålte! Helt herlig! Hun nøt dagen men hadde en nedtur! Det var tømmerrenna! Vi hadde snakket mye om den! Snakket om hvor gøy det var, om at mamma hadde jobbet der og at vi skulle kjøre den så mange ganger vi ville! Hun ble redd etter en gang! Når en liten fire åring blir redd med dårlig samvittighet skjærer det i mamma hjertet! Hun ville jo så gjerne siden mamma hadde jobbet der! Å gi meg visdom til å vokte mine ord! Men det ordnet seg! Denne dagen fikk jeg også se Sunniva sin kløktige tankegang, situasjonsforståelse og visdom i praksis! Hun sto så tålmodig i kø for å seile med kaptein sabeltann sin skute! I 20 lange minutter snakket hun om hvor gøy det skulle bli! Den blå munnen gikk i ett (Blå brain cooler) og når vi nærmet oss skuta gikk skuldrene opp og ned i ren iver! Så skjer det! Skuta er full! Båndet blir dratt for rett foran oss! Beklager sa sjørøveren som sto for pålossingen og snur ryggen til oss! Vi står der en stund som forstenet! Prøver å forstå hva som nettopp hendte! Så vender jeg meg mot Sunniva for å forklare hva som faktisk hendte! At selv om hun har vært så inderlig tålmodig og ventet uten å mukke, så får vi ikke være med skuta! Jeg forventet meg gråt og sorg, lettere sinne og enda flere trøste gadgets fra Sabeltann butikken! Men nei! Den som tar det hele med fornuftig og knusende ro er Sunniva! "Det gjøkke no mamma" Vi får det til en annen gang! Kom så drar vi til Kardemommeby"! Vi gikk videre og etter en begivenhetsrik stund i Kaptein Sabeltann sitt rike og mange kroner fattigere men rullestolen full av gadgets, mammahjertet bevrende av stolthet vandret vi videre til Kardemommeby!

Der var vi for sene til å treffe "innbyggerene" Men vi fikk da kjøre kardemommeby trikken og det var en fantastisk opplevelse både for Sunniva, mamma og Thomas som var med! Siren satt utenfor bakermesterens hus med Mattias, tante og Aleksander og gråt sine modige tårer da trikken tutet avgårde for hun var ikke sikker på om mamma noensinne kom tilbake igjen:-) Hun ønsket ikke være med trikken! Skummelt det mamma! Men vi møttes da igjen etter to minutters trikketur og gleden var ubeskrivelig! Det ble også tid til en tur i kardemommeby karusellen som jeg unnlot å nevne at mamma har styrt utallige ganger den sommeren jeg jobbet der! Men en ting er sikkert! Det synes mere oppunder ett kort skjørt enn hva som synes ovenfra og ned, så det ble Thomas som fikk kjøre andre og siste turen med Sunniva i svanen!

Det har vært en slitsom og fantastisk uke for store og små! En ferie vi sent vil glemme! Men det er ikke å kimse av, viktigheten og behovet for gode ledsagere!

Nå er jentene hos sin far i 14 dager! Det er uvant og mamma hjertet savner så det gjør vondt! Derfor går turen til Gran Canaria imorgen til ett barnefritt hotell i 7 dager! Det skal bli deilig og slik blir det også lettere å være uten mine vakreste jenter! Mamma elsker dere over alt på jord!

Siren nyter andre dag på stranden!

Sunniva lærer Oldefar sitt nye spill!

Morgenstund har gull i munn!

Strand posituren!

Fantastisk morro å gå på bøåbær/bringebær tur i skogen!

Minneverdig skogstur!

Mmmmm blåbær!

Bare til meg!

Tenk å spise bringebær rett fra busken!

En til takk!

naaaaaaam!

Vakre!

Nyskapelse i vakkert lys!

Nyte ett glass vin med utsikt over havet!

Strike a pose!

Kjærligheten blomstrer

Vakkert!

My love!

And the monkeys!

Sunniva sin store helt Thomas!

Åh Herrefred....herrefred!

God å ha ender å holde i!

Spennende med dyrene så nærme!

Dette var stas!

Ikke lett å se, men sjiraffer, zebraer og andre savanedyr beiter her!

Iiiiihaaa

Kaptein Sabeltann!

Litt usikker på om sabeltann vil ta feil Sunniva!

Sunniva og hennes store heltinne Sunniva!

Sjørøverdans!

Musikk og sang i Kjuttavika!

Siren holder seg fast for å slippe å være med i dansen!

Sunniva kos!

Fint trekløver!

Ett must!

Note to self, never enter swan in short skirt!

Radarparet:-)



tirsdag 8. juli 2014

Hva gir meg glede!

Det er så utrolig viktig å tenke på hva som gir glede! Det er enda viktigere å faktisk implementere det i hverdagen! Hvis man hver eneste dag klarer å implementere 1 ting som gir glede og energi, så vil den dagen stå som god uansett om den har vært full av utfordringer! Dette er dag seks av 21 dagers kurset smartere, vakrere, sterkere! Min favoritt oppgave så langt! Deilig å faktisk se nedskrevet hvor mange ting som gir meg glede og samtidig se hvor mange av disse tingene som kan implementeres hver dag, hver uke, hver måned og hvert år med litt kløktig planlegging:-)


Hva gjør meg glad og gir meg energi!

Jeg får en fantastisk energi boost og smilet kommer automatisk etter trening (legg merke til ETTER treningJ). Det er mange ting som gir meg energi og gjør meg glad! Her er dem ramset opp ikke nødvendigvis etter hva som gjør meg mest glad men etter hva som faller inn i hodet mitt førstJ Malingen min (kunst), lese ei god bok, trene, den deilige følelsen når husarbeidet eller viktige oppgaver er unnagjort, kafe tur med venninner, blomster, skrive på bloggen, nyte en kaffe i morgensolen, ta en ridetur, en samtale med gode venninner, Ett glass vin på lørdags kvelden, Utflukter med barna, reiser, nye steder, nye opplevelser, nyt utfordringer, Betalte regninger, nye klær, spa, egenpleie, idè storming til bøkene jeg ønsker å skrive, rettelse: bøkene jeg skal skrive, en tur på stranden, felles middag med naboene, gå tur med venninne, være kreativ sammen med barna mine, oppussing av huset (jeg vet det høres utrolig ut, men når jeg pusser opp blir det kunstmaling på veggene) Min yngste prinsesse ønsket seg lilla rom og der pryder selv malte store lilla blomster veggene. Hos eldstemor er det selv malte Hello Kitty figurer som pryder veggene. Veggmalerier er moro jaJ Dette er det jeg kommer på i farten her jeg sitter og nyter morgenkaffen etter trening på ferie i vakre Farsund! Som igjen er en ting som gir meg glede og energi! Komme hjem til barndomstraktene, selv om kampen mellom gamle Siri og den gryende nye Siri er størst her så er det nytelse i hver fiber av kroppen!

 Ønsker dere alle en fantastisk dag full av små og store glederJ

lørdag 5. juli 2014

Å legge til rette for livsnytelse....

Idag har vært min dag! Siri sin egen dag! En dag med shopping, litt for mye penger ut av konto, lunsj på kafe, planlagte plikter unnagjort, nydelig middag og nå kvalitetstid med bloggen mens min kjære ser fotball! Tror aldri jeg vil klare å bli helt hekta på det spillet! Nei gi meg heller tre timer med sprangridning og dressur på høyt nivå:-)
Livet skal nytes og livet skal leves best mulig. Det er også viktig å leve i nuet og gjøre det beste ut av enhver situasjon for man lever på lånt tid og vet aldri når tiden er inne for å takke for seg. Derfor er jeg svært opptatt av å gi mine to gulljenter gode opplevelser og minner hver dag! Det kan være boken vi leser hver kveld (to små vanemennesker der ja), maleriet med hånd og fotavtrykk, turene til lekeplassen, turene til mormor,  kos i bassenget, aketurer, titte på dyrene på besøksgårder, se en tegnefilm sammen, tegne paradis på veien (til en av mine pertentlige naboers store irritasjon) eller dra på piknik og på stranden. Mangfoldet er stort og bare en brøkdel er nevnt her.
De to siste hendelsene er en stor utfordring for oss. Igår var en av disse dagene som vi har øvd så lenge på! De implementerer mye i skolen i disse dager, men på Mortenstua skole har de måtte imlementere strandtrening også! Det er en utfordring når minstemor elsker stranden og eldste prinsessen rett og slett ikke kan fordra stranden! What to do! Joda! Vi legger til rette for trivsel! Stoler og bord slik at stranden fysisk ikke trengs å berøres av baken, enden eller gud forby foten så her beholdes også skoene på! Vi har med alle tenkelige godbiter som for tiden er foretrukket og kan diske opp med Cola Zero, Pringles, pølser i lompe og Kinderegg. De fleste gangene vi har vært på stranden har ikke Siren rørt noen av tingene. Hun sitter der, tørst, sulten, misfornøyd og reiser hun seg er det for å pakke sammen slik at vi kan dra!
 Det begynte å løsne ifjor. Hun skrek og bar seg på vei ned til stranden, men plantet i en stol, med en is og mammas mobil så gikk det greit!
 Helt til vi fant ut at vi skulle teste bystranden i Moss! En koselig strand for øvrig. Fin sand, herlig vann og Kiwi butikk med is rett over veien! Det lovet bra. Siren spurte hvert femte minutt om vi kunne dra snart, men reiste seg ikke for å pakke sammen. Etter tjue minutter, en stor is, redningsaksjon for mammas Iphone som ble nrukt som dryppebrett for isen ser det lyst ut. Siren har sluttet å spørre om vi snart skal dra hjem. Men hun vil gjerne ha en is til:-) Jeg famler etter lommeboken, hører med mamma om hun føler seg trygg på å ha Siren alene i de minuttene det tar å komme tilbake med en is. Joda, det var da ikke noe problem. På vei opp mot veien skjer det! Horten-Moss ferja ankommer ferjeleiet og hvis mot all formodning det er noen som ikke har fått med seg at den er på vei inn sundet så brøler den ett her kommer jeg med hornet så rungende at selv om jeg i det øyeblikket sto stille vibrerte brystene mine så kraftig at jeg var nær ved å få ett astmaanfall der og da! Alt skjer i sakte film. Jeg snur meg og løper (i sakte film) bort mot Siren som nå står rett opp og ned uten tanke for sanden som hun for litt siden fant fryktingytende. Hele jenta skjelver, øynene er vrengt bakover, armene er i luften, mammas mobil er ikke å se, stolen ligger veltet og mormor står som forstenet og venter på neste trekk! Det kommer kjapt. Nå er filmen tilbake i normal hastighet igjen. Så fint det hadde vært å kunne spole fremover i slike situasjoner. Spole til vi satt i bilen på vei hjem og i 40 minutter forsikret Siren om at det ikke er farlig! Istede kjemper jeg med ei skrekkslagen jente som slår vilt rund seg, diareen renner ut av shortsen, hun skriker i redsel og får inn ett par kloremerker på kinnet mitt. Så roer hun seg litt.
Mormor blir instruert i sammenpakking av det lille vi har greid å få utover.Siren gråter enda, men skjelvingene, slagene og hylene har avtatt. Så skjer det igjen. Båten tuter så høyt at følelsen av andre verdenskrig og bombealarm er nærliggende. Da sprekker det for Siren. Hun kaster opp i redsel, Diareen renner nedover lårene mine, hun klorer meg i øyet og skriker alt hva hun kan! Vi flykter. Jeg med Siren klamrende rundt livet, sekk på ryggen og diare rennende nedover lår og legger. Vi kommer oss til bilen. Siren må tvinges ned på gulvet bak, klær full av drit vrenges av, ny bleie kjempes på. Trøst er det ikke tid til. Jeg takker gud for våtservietter og tørker det verste av bena før jeg kjører fra parkeringen som om jeg var på rømmen. Siren gråter og gråter. Ett stykke utenfor Moss kan jeg stoppe bilen uten fare for en ny skingrende ferje fløyte. Siren får komme på fanget, hun får sutten og roer seg etter 20 minutter. Vi kan dra hjem, men all trening når det gjelder strand har gått i vasken. Vi kunne ikke ta Siren med på stranden mere denne sommeren.
 De implementerer strandtrening på skolen. Eller rettere sagt, de går en tur til elven så ofte de kan med Siren. Vi tar turer ned til elven når været tillater det. Vi snakker om stranden, har med sand hjem og kjenner på den, vi tegner stranden og ser på bilder av stranden kombinert med bilder av glade barn og is! Det hjelper. Beviset for at intensiv trening hjelper fikk jeg igår.
Siren prøver riktig nok å stikke av så fort hun er ute av bilen på parkeringen til stranden ved Glomma i Solbergfoss. Men hun blir med ned. Hun står tålmodig og venter mens bord, stoler og parasoll pakkes ut. Glad og fornøyd plasseres hun i en stol som står på gresset. Hun får Ipaden i hånden og spiller med stor iver. Hun ber ikke om å få dra hjem. Sunniva (som gråt modige tårer for å slippe å dra på stranden, selv om hun har gledet seg hele dagen) leker med bøtte og spade og vasser i det kalde vannet mens vi venter på våre kjære naboer som skal være med på festligheten! De ankommer, varme pølser taes av grillen, Siren spiser fem pølser mens hun opererer Ipaden med imponerende ferdighet. Småjentene leker og koser seg, vi mødre springer rundt og leker sammen med dem. Mattias og Siren har en inderlig forståelse der borte ved campingbordet og når begivenheten er slutt hjelper Siren med å pakke sammen. Ikke fordi hun vil hjem, men fordi hun setter stor ære i å faktisk hjelpe til med slikt!

 Det er ett langt stykke å gå til vi får Siren ned på sanden og ikke minst til vannet. Men nå koser hun seg på stranden på sitt vis og er ikke lenger skrekk slagen! Baby steps og note to self: aldri mere bystranden i moss eller noen som helst bystrande der der er en mulighet for en fløytende megastor båt! Nå er vi spente på strandtur i Farsund uten gress å sitte på! Neste prosjekt blir trygghet og kos i båt. Idag ble hørselsvern i sjokk rosa kjøpt inn! Bring it on!
Nyt strandlivet og kosen folkens. Det er ikke alle som kan ta det for gitt:-)

Bildet er fra ifjor før den fatale ferje hendelsen. Her ber Siren om meg om ta henne med vekk fra Stranden. Vi dro og i bilen sier Siren, aldri mere strand mamma! Da er det rørende med stunder som igår hvor Siren koser seg på sitt vis på stranden:-)


Her koser Siren seg på stranden igår med pølse i hånden og ipad til øret. Det er så viktig å aldri gi opp!

fredag 4. juli 2014

Hvordan bli en bedre versjon av seg selv!

Jeg er igang! 21 dagers kurset. Hvordan bli en bedre versjon av meg selv. Det er så herlig å høre reaksjonene! Utsagn om at jeg er fantastisk, sterk, spudlende og flink! De ordene varmer langt inni hjerteroten! Joda, jeg er ikke helt håpløs, selv i mine egne øyne! Men jeg har mine tøffe tak! Jeg har dager og kvelder hvor tårene sitter i døråpningenog når barna er i seng strømmer de ut som vårkåte kalver under vårsleppet! Jeg har dager hvor jeg ikke klarer å samle meg sammen. Jeg har netter hvor jeg ligger våken og bekymrer meg for fremtiden til Siren og Sunniva. Jeg vet jeg trenger egen undervisning for å klare å følge opp Sunniva i skolegangen, for noe skolelys har jeg aldri vært! Mine sterkeste fag var Norsk, Engelsk og nyere historie samt melkeproduksjon, men der stopper det strengt tatt! Ja jeg kan skrive både fengende og inspirerende, holde ett foredrag på engelsk og styre ett helt fjøs uten problemer, men gi meg ett litt avansert regnestykke så ramler verden sammen på ett vis!

Men nå skal jeg da altså bli en bedre versjon av meg selv og det er mye å gå på her kjenner jeg! Den første oppgaven i kurset var å skrive ned i nåtid hvor jeg ser meg selv om tre år. Det var en aha opplevelse strengt tatt! Ambisjonene er høye, nå gjenstår veien for å nå dem. Det jeg ser for meg om en tre års tid er at jeg jobber som feature journalist samtidig som jeg skriver på mine bøker (hvis ideer jeg ikke ønsker å nevne enda da man skal holde noen kort tett til brystet) Ikke sant Elin:-))
Vi sitter i nytt hus hvor det er to kjellerleiligheter. En til min mor og en til Siren når hun blir så stor at hun skal "flytte for seg selv". Hun skal ikke på institusjon. Slik jeg opplever institusjonene i Askim idag, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri skal levere Siren til ett slikt sted! ALDRI!!! Da får vi heller få hjelp til henne i egen leilighet ja!

Jeg har som nevnt en jobb jeg trives i (husk at dette er mine mål 3 år frem i tid) og vi har økonomi bra nok til å reise hvertfall 1 gang i året! Jeg har klart å implementere bra med tid til venner og fun times og er en balansert versjon av meg selv. Høyere mål enn dette turde jeg ikke sette meg! Man kan gape over for mye strengt tatt og bare bli skuffet.

Dag to av kurset består i å finne basis og grunn verdier. Hva kan endres, hva kan plukkes vekk. Hva er de viktigste grunnstenene som må være på plass for at alt skal fungere best mulig i livet mitt.
Det første som atter en gang slo meg her er trivsel. Trivsel i jobben, i hjemmet, med kjæresten, i nabolaget, med kropp og sjel. Når jeg har en jobb jeg mistrives med, en jobb som ikke innebærer noen form for kreativitet overhode så forplanter den mistrivselen seg utover andre aspekter i livet. Jeg er sur på morgenen og sur og sliten på ettermiddagen. Det er uholdbart og det verste av alt er at det går utover barna, noe som er det siste jeg vil!

Så her gjelder det å ta tak! Krype ut av komfortsonen og slutte å anta at ingen vil ha meg i jobb fordi jeg har to barn med diagnoser med alt som det krever! Det er en kjempeutfordring! Det å krype ut av komfortsonen! Jeg er avhengig av den sonen. Har gjort meg avhengig av den og lullet meg selv inn i tanker om det er slik jeg fungerer best! Men når jeg tenker meg om er jeg på mitt aller beste når jeg har "kniven på strupen" og uhørte deadlines. Da pulserer kropp og sjel, hendene gnies sammen i iver og hjernen fungerer optimalt etter mine forutsettninger. Så på lik linje som jeg sier "opp og hopp, det er på tide å stå opp" til jentene mine hver morgen, så må jeg si til meg selv hver dag " Take a chance and JUST DO IT"! Så no verte det spanande og sjå kva dei neste tre årane vil bringe te meg!
 Det er på tide på tide på tide på tide på tide på tide å ståååå opp.....! Opp til gleder opp til sorger, opp å si God Morgen Nooooorge:-)

Ønsker dere alle en fortreffelig og inspirerende dag:-)
Ekte livsglede kan ikke kjøpes for penger

Be crazy it is worth it:-)

Jo bredere du smiler jo gladere blir du!

Don`t do fake smiles! They don`t bring joy to your heart!



tirsdag 1. juli 2014

Dropp tidsklemma, Jobb smartere! I belive it can be done!


Så her ble altså mine notater fra Webinaret om å sørge for ett bedre og mer strukturert liv! Notatene er uredigert og skrevet mens jeg følger webinaret med ei ekstremt prateglad vertinne! Jeg ble faktisk så fascinert av det hele at jeg meldte meg på 21 dagers kurset! Så watch out world for nå skal det ingen ende ta:-) Jeg ler litt av meg selv på grunn av dette og det er det helt sikkert andre som gjør også, men jeg tenker som så at hvis jeg i det minste ikke forsøker så får jeg det hvertfall ikke til! Jeg kommer til å holde dere oppdatert enten dere vil eller ikke når det gjelder kurset! Hvem vet, kanskje det har noe inderlig for seg og slike ting kan man ikke holde for seg selv! 
Jeg har troen, ønsket og viljen! Så får vi se om jeg klarer å hoste opp disiplinen og JUST DO IT faktoren! 
Vil igjen minne dere på at notatene er uredigerte og skrevet mens jeg lytter til webinar verten Gry som virker som verdens herligste men snakker på inn og utpust:-)


1. Systematiser på jobben og i hjemmet. Daglig, ukentlig, månedlig
Hva skal i system?
Det du gjør ofte.
Systematiser mail håndtering i forbindelse med jobben og daglig
 1 til 2 ganger i uken sett tid til å svare på mail, gjøre kontorarbeide og lignende.
 3.Systematiser hjemme
Klesvask:
Vasking kun fredag 4 maskiner...eh!
3. Noen har gått veien før deg. Hvor skal du? Hvem har gjort det før deg?
4. Endre mindset!
Lag gode rutiner og planlegg strukturen!
5.  Perfeksjoner planleggingen.
Kalenderen er din beste venn!
Lag timeplan, følg den prikkfritt
Bestem deg på forhånd hvor lang tid du vil bruke på hver enkelt ting du gjør.
50 minutter jobb, 15 minutter pause Følg dette kontinuerlig!
Planlegg hver dag, hver uke.
Sett inn det du absolutt MÅ gjøre på visse klokkeslett
Putt inn trening
Sett inn målene dine, maks 3 prosjekter pr uke da får du mestringsfølelse
Sett inn minimum 1 FUN ting i uka, dans, lunsj, venner, cafe, trening O.L
Også hver dag!
Book minimum 1,5 timer til trening
6. MUST Dos
Tingene vi MÅ gjøre
Sett av 50 minutter and just do it!
7. Episk effektivitet
Hjernen holder fokus i 50 minutter. Bruk kun 50 minutter pr oppgave. Så 15 min pause
Slå av alt av forstyrrelser
8. Kunstferdig kalender, pynt den kjør en farge for hver oppgave og hvert familiemedlem
Must dos
Trening
2-3 ting som tar deg til målene
ting som gjør deg lykkelig
Fun things
9. Intelligent Implementering
OVERDRIV
Følg prinsippene
Vær kontrollfreak
10. Evaluer dagen din
Evaluer uken din
Målene dine
Hva kan jeg lære av dette
Sett karakter på deg selv
11.Frekvente feiringer
Feire hver dag
Start med å feire hver delseier
Feire deg selv hver dag, flere ganger om dagen det holder med ett johooo og ett mentalt klapp på skulderen!
Tips:
Feire hver trening
Feire hvert ukesmål
Feire hver læring
Premier deg selv
Ros deg selv!
12. Omsorgsfull outsorcing
Tabben vi gjør er å skulle gjøre alt selv
Ikke råd til å ansette
Blir ikke bra
Ingen klarer det som meg
JEG har gjort det selv
FÅ HJELP
Ansatte til husvask og lignende
FOKUS på der jeg har mitt geni og det som tar meg til glede positivitet O.L
Del med partner på arbeidsoppgavene i hjemmet
KAN DU OUTSORCE NOE?
Bytte tjenester?
Hverdagslykken er så viktig!
Bruk egen tid på relasjoner
13. Hva digger du på jobben?
....Eh....!
14. Evakuer energilekkasjer på jobb og privat
Er det noe eller noen som suger deg tom for energi privat...Let them go!
Hva utsetter du?
15.Omsorgsfulle omgivelser hjemme og på jobb
Godt lys
Hvordan jobber du best
Rydd opp i rotet!
Sett opp bilder gjør det hyggelig
16. Pirrende premier
eksempler, frisør, cafebesøk, ett glass vin, sko o.l
Ikke i form en dag:
Gi deg korte tidsfrister med premier
Do it anyway
Suksess kommer når du gjør det selv om du ikke føler for det!
LAG DIN PLAN
HVOR VIL DU
KURS 21 dAGER
UKE 1 SMARTERE Hvordan si nei, kvitte deg med mennesker som ikke gir energi Effektivisering
UKE 2 STERKERE
sterkere til å håndtere motgang
bygg riktig nettverk for ditt beste
Hvordan gjør du det på de tunge dagene
UKE 3 VAKRERE
Føle en indre glød og energi som gjør at du skinner
Få selvtilliten oppmed enkle grep
BONUS
Den nye levemåten
Hvordan holde deg smart, sterk og vakker