Pubertet, Nav og seksuelle hjelpemidler....

Nå er den her! Med fanfarer, berg og dalbaner, lave terskler, skyhøye fjell, hysteriske latteranfall, elver av tårer og konstant forandring! 
Jeg lever midt i Tusenfryd med ett adrenalin nivå som tilsier en runde i en av de mere moderate berg og dalbanene iført en og annen loop samt en skru sving man ikke så komme. Ikke en dag er lik. Det har dem strengt tatt heller aldri vært men i disse dager forandrer situasjonen seg fra sekund til sekund! Dette er tiden jeg har hatt i bakhodet siden eldste arvingen fikk sin endelige diagnose etter fylte 3 år. 
Jeg har googlet pubertet opp og ned i mente. Mye av det kan jeg levende huske fra jeg var i den utbryter fasen men mye er nytt. Noe mer interresant en annet. Puberteten er blant annet tiden for å finne seg selv. Kroppen vokser hurtig en periode og når puberteten ender slutter også normalt kroppen å vokse så sant man ikke er en elefant som ikke slutter å vokse før døden inntrer....

Tilsynelatende er puberteten den fasen i livet hvor man går fra å være barn, raser seg gjennom ungdomstiden og skal etter ifølge naturens retningslinjer ende opp som en selvstendig voksen. Bare her stopper det opp for oss. 
Siren er 10 år og om noen strakser bikker hun 11. Hun har større bryster enn naboen og utviklingen ellers på kroppen eskalerer i en rasende fart! Men hun er 3 år i hodet! Det er en skikkelig herlig kombinasjon! Hun er på vei inn i voksenlivet! Heldigvis er det noen år til hun legalt sett anses som en voksen. På veien dit skal hun etter alle sigende finne ut hvem hun er, finne sin egen identitet og utvikle sin seksuelle identitet.......
Igjen...Hun er 3 år i hodet mens kroppen er på full fart inn i loopen hvor den, om hodet er med eller ikke, skal utvikle en form for seksuell identitet! 
Det er klart jeg har tenkt på den siden av det hele. Særlig etter episoder som på Rema og Dekk sjekk! Jeg har enda til vært på kurs i denne forbindelsen! Hele kurset startet med en lettere fnisete foreldregruppe i en bitteliten gymsal på stoler med tennisballer på enden av hvert stolben! Foredragsholderen starter det hele med å spørre om vi er tente på foredraget. Hun retter det fort til spente og fnisingen som etterfølger varer litt for lenge! Det starter med den typen seksualundervisning vi alle har fnist oss igjennom på skolen etterfulgt av hvordan man kan snakke med barna om nettopp dette temaet på alle nivåer. Vi fikk en sjekkliste på hva som er greit og hva som ikke er greit og tre tips til hvordan gjennomføre retningslinjer til hvor det er greit å onanere og hvor du bør la være! Ny fnising med tilbakeholdte kommentarer. Jeg datt rett tilbake til klasserommet på ungdomsskolen! Det finnes til og med en egen avdeling på Nav for seksuelle hjelpemidler. Etterfulgt av dette utsagnet fra kursholderen med ett oppsyn som tatt ut av strikke sidene i Allers, følger en detaljert historie om ei jente med kraftige spasmer og behov hvor Mor til jenta tar sågar ikke saken i egne hender men skaffer gjennom Nav ett hjelpemiddel som kan løse utfordringen. Rundt meg ser jeg fedre som krymper seg, mødre som smiler skeivt og andre som i likhet med meg enda ikke har kommet over at Nav har en egen avdeling for amorøse hjelpemidler! Det former seg historier i hodet mitt som antageligvis ikke egner seg på trykk her. Det er egne test grupper også for slike hjelpemidler. Idet ytterligere historier danner seg i hodet mitt og jeg irriterer meg over at jeg ikke tok med meg notatblokk dukker det opp en følelse av lettelse over at jenta mi antageligvis aldri vil ha behov for slike hjelpemidler. Jeg er redd jeg kunne finne på å glemme henne av etterlatt alene med splitter nye duracell batterier. Jeg tar en slurk av kaffen for å stoppe latteren som er iferd meg å sprenge seg frem. Vel er jeg noe utenom det vanlige, men selv jeg har moral. 
Den delen av utviklingen skal jeg alltids greie å takle med sunn fornuft, mangel på sjenanse og samtaler på Siren sitt eget nivå. Under google søket dukker også fenomenet forelskelse opp. Dette er tiden for å finne ut hvem du tenner på og hvem som tenner på deg.......
Jeg satser på at treåringen i hodet utligner hormon utbruddene og er blåøyd nok til å tro at det verste i de første tenårene vil bli å takle treårs trass kombinert med tenårings nykker, hormon eksplosjoner samt daglige berg og dalbane turer. 
Gi og ta så går det bra sier Google. Denne tiden vil jeg nok finne ut om jeg innehar nok tålmodighet, om vi har gjensidig respekt, om jeg er klok nok og at evnen til å tilgi er inntakt. Har jeg det vil livet ifølge google bli en dans på roser etter podens fylte 18 år.....

Himmel hvor tiden flyr!

Jeg lover deg at vi alltid skal finne tid til å være gærne sammen:-)

Du er vakker uansett hvor i berg og dal banen du befinner deg!

Mist aldri dette:-)

Alle våre fighter ender alltid i latter...Måtte de alltid gjøre det!

Du er ekte og min trøst er at det vil du alltid være for falskhet eksisterer ikke i din verden!

Du er ubetalelig skjønn!

Du er mitt hjerte!

Vi er ett bra team!

Jeg elsker at du er like sprø som din mor:-)

Jeg vil ikke ha deg!

-Jeg vil ikke ha deg!
Hvordan sier man det til ett menneske som er tildelt oppgaven som hovedansvarlig for barnet ditt det nye skoleåret! -Jeg kjenner deg ikke og jeg ønsker heller ikke å bli kjent med deg men dessverre har jeg ikke noe valg! -Du skjønner jeg har svelget en kamel for mye og i fare for å få deg til å fremstå som ett pukkelrygget, drøvtyggende, plattfot, hårete vesen med en gange som vitner om ett enormt behov for å tisse, så er du den kamelen som det ikke er plass til i denne omgangen!
Jeg biter meg hardt i kinnet! Istedenfor å la disse ærlige meningene renne over leppene blir øynene mine store og rynkene i pannen svært så tellbare. Jeg har vært heldig å få ha dyktige ansvarlige for Siren over lengre tid. De kjenner henne og meg på godt og vondt. Men denne gangen er det annerledes!
Det har vært en vår med utallige møter, kriseplaner, bekymringer og sinne! Det er omrokkeringer på skolen. Politikerene tenker penger og hurtige løsninger istedefor kompetanse og kvalitet. Jeg er grønn i ansiktet etter alle kaffekoppene under møter med nevnte politikere, brukerråd, skoler, ansvarsgrupper og engstelige foreldre. Som politikere flest later det til at disse som har drukket samme sorte skvipet som meg under møtene heller ikke har svar på tiltale. Jeg leker med tanken på å sette en bolle grøt på gulvet og be dem alle gå en 10- 15 runder rundt den, så sparer vi oss alle for sure oppstøt og timer med det som føles som bortkastet tid! Lærere som pynter på sannheten og lover at om rokkeringene ikke vil ha noe å si for barna. Barn som i min datters tilfelle bruker omtrent 6 måneder på å bli godt nok kjent med ett menneske til å gjøre fremskritt overhode! Det er fjerde gang på 6 år hun må bli kjent med en ny hovedansvarlig og ett nytt team lærere. Hver gang går hun milevis tilbake, får store aggresjons utbrudd og hver gang er det trynefaktoren som redder situasjonen sånn etter nyttår engang! Liker hun deg ikke kan du glemme å lære Siren noe som helst! Ved denne utbyttingen av hovedansvarlig er hun attpåtil i pubertets utbrytelsen med ALT det innebærer! Jeg vil benytte anledningen til å ønske meg selv lykke til i prosessen! Så er det trygghet, bekjentskap, de usagte tingene, Sirens språk, behov og følelser! Hun er 10 år men 3 år i hodet. For hvert bytte av lærer team faller hun tilbake i utvikling på uendelig mange områder.

Så kommer den store finalen!
Skoleavslutningen på Mortenstua skole! Litt for sent ute som vanlig får jeg skiftet på Sunniva i en fart på do, som hun gjentatte ganger bedyrer er guttedoen selv om døra er skilt fri. Ikke ett bilde av en gutt som tisser noe overdrevent svai i ryggen noe sted. Mens jeg forklarer at det er helt greit å skifte klær på doen der guttene tisser da jentedoen var opptatt, har jentungen begynt å brekke seg for å demonstrere hvor ekkelt det er å befinne seg på guttedoen! Går det bra der inne hører jeg på utsiden. -Jada her går det helt supert lyver jeg mens Sunniva lager lyder som fra utsiden høres ut som at hun er iferd med å utånde av kvelning! Hårspennene vrir seg i smerte da kjolen draes over hodet og med ett hikst hiver hun seg ut døra og fortsetter brekningene helt bort til hylla si der hun finner bamsen jeg har tatt med! Kvelningsfornemmelsen og alt det hysterisk ekle med guttedoen er som blåst bort! Hun danser avgårde mot bilen med håret i fanfare rundt hodet og hårspenner som skriker etter hjelp! Det får så være!
Vi strener inn etter utallige feil kjøringer. Jeg trekker ett lettelses sukk da jeg ser det totale kaoset inne i aulaen på ungdomskolen i Mysen. Vi er ikke for sene! -Mamma, hyler Siren og kommer springende mot meg i en pastellfarget nydelig sommerkjole, håret fint flettet og sorte joggesko med rosa striper! Jeg visste jeg hadde glemt noe! Nåja, jeg strekker armene ut og slår meg til ro med tanken på at alle de fremmøtte på denne dagen ikke ville henge seg opp i Siren sine sko og gjøre ett stort nummer ut av det! Den omfavnelsen hun møter meg med visker i det øyeblikket vekk alt det såre denne høsten! -Kom du for å se på meg mamma! Jeg skal showe mamma! Jeg skal danse og greier!
Jeg forsikrer henne om at jeg har kommet for å se på henne og bare henne mens jeg forsiktig geleider henne bort til sitteplassen. Der sitter hun som er tidenes beste til å få Siren til å gå ut av sin komfortsone og delta på show! Jeg gir henne en klem og håper at den sier hvor mye det hun gjør betyr for meg! Jeg slår av en prat med Kurt som til Sirens store glede kom idag og snur meg rundt for å se kjente. Det smiles og vinkes og tomler spretter opp tvers over seteradene:-) Nederst i hjørnet sitter hun som har vært grunnstenen dette året. Idet blikket vårt møtes kjenner jeg ett stikk i hjertet. Jeg vet at med henne forsvinner trygghetet og vissheten. Jeg smiler og forsøker å se overdrevent glad ut selv om jeg aller mest har lyst til å gi henne en klem og få gråte ut på skulderen hennes. Hun ser det og jeg ser at hun ser. Før jeg rekker å svelge unne tårene som truer på overflaten blir oppmerksomheten min trukket mot ett kvinnemenneske som tar meg i armen. - Hei, det er jeg som skal ta over Siren. Tankene nevnt i starten farer gjennom hodet etterfulgt av nevnte øye forstørring og tydeliggjøring av pannerynker. Hun presenterer seg ikke med navn. Jeg skulle etter hennes skjønn vite hvem hun er. Det står jo i brevet. Brevet jeg ikke har rukket å lest fordi det ligger i sekken til Siren og har vært på reise fra avlastning, til skolen og nå til festlokalet. Ikke har det vært innom mine hender. Så står hun der uten å ha presentert seg ved navn og bedyrer hvor viktig hun mener det er å følge regler og forskrifter, samt hvor viktig det er å gjøre ting etter boka! Jeg svelger og smiler ett skjevt smil som aldri når øynene. Ett raskt blikk rundt meg og jeg ser ansikter som stirrer mot meg i ren og skjær forferdelse! Hun har gjort noe hun ikke har lov til. Hun har presentert seg for meg før jeg visste at hun hadde grunn til det. Damen jeg mister former ordet unnskyld med leppene og alt jeg klarer å gjøre er å snu meg til denne selvoppnevnte regel rytteren som har tråkket med begge bena i baret og si: - Vi får snakkes til høsten. Kos deg på forestillingen.
Matt setter jeg meg ned lettere apatisk! Men når gutten som går sine siste dager på ungdomskolen setter seg ned og synger en ballade, lettere tonedøv men med en innlevelse som er av de sjeldne ja da kommer tårene! De renner i strie strømmer! Jeg gråter av alt som har vært sårt og vondt opp igjennom! Herlig sted, midt i en enorm forsamling i ungdomskolens aula å få en total melt down! Jeg gråter meg gjennom hele kvelden og flere ser på meg med ett blikk som sier "Ja visst er det rørende forestilling barna våre beærer oss med, men det finnes da grenser"!
Sunniva merker ingenting, hun sitter godt på fanget til pappa og kjeder seg litt. Mormor kom aldri frem til festen og Siren er der ute på scenen og rocker løs til Marcus og Martinius sin "Girls, girls, girls", Spiller luftgitar til "Forelska i Lærer`n (noe som får meg til å smile skjevt av sååååå mange grunner) og eier gulvet som hippie! Det er ett forrykende show på så mange måter og helt til slutt kommer den store overraskelsen! Siren har klart svømmeknappen på 100 meter! Denne gangen renner tårene av stolthet! Jeg tenker på dagen da hun startet svømmingen sammen med Elin og den entusiasmen begge viste etter hver svømmeøkt! Jeg tenker at Elin skulle vært her og sett dette! Denne milepælen vi aldri trodde vi skulle få oppleve! Jeg tenker på Anni som har svømt ved Siren sin side i alle årene på skolen og med sin tålmodighet og dyktighet har gitt Siren det hun trengte for å ta svømmeknappen! Jeg tenker på hvor heldige vi har vært med dem rund Siren mens jeg filmer og knipser i vei og så renner tårene igjen for det ukjente som venter oss!
Det eneste jeg vet med sikkerhet er at det er ett visst menneske hvis ansettelse ved Mortenstua skole er inntakt, som må bevise at hun er god nok til å bli beæret som Siren`s hovedansvarlig! Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vil til og med driste meg til å stille spørsmålet: "Er hun tøff nok?" Har hun tatt lærdom av skolens krasse reaksjoner på hennes regelrytter fadese?
Med dette ønsker jeg henne av hele mitt hjerte lykke til med skoleåret 2016/2017 og de utfordringer det måtte innebære!

Litt stolt over svømmeknappen:-)

Se mamma jeg fikk svømmefnappen jeg (Ikke skrivefeil)

Girls, Girls, Girls.....