Jeg tror ikke den sjåføren gjør den samme feilen en tredje gang! Ja du leste riktig, en tredje gang! Makan til forløsende utblåsning er det lenge siden jeg har opplevd! Det er helt klart skremmende for nevnte sjåfør, å være vitne til at begeret renner over for ei lettere frustrert alenemor, med ekstra tyngende oppgaver! Kanskje det var nettopp det som skulle til for at hun kjører ungen min til riktig sted heretter!
Med en bestemthet, verdig ett befal i heimevernet, regelrett beordret jeg henne å ta turen til avlastningen, hente bagen til Siren og bringe den hjem. I samme åndedrag fikk hun tydelig beskjed om å ordne transport fra hjemmet til skolen imorgen tidlig! Som sagt så gjort! Jeg hadde roet meg noen grader da bagen ble levert på døra, og med en "dette gjør du ikke igjen" tone, takket jeg for hjelp til henting av bag, samt det faktum at hun ordnet transport til i morgen. Tenker hun gruer seg til å levere Siren her neste gang, forhåpentligvis på torsdag. Imorgen er det ridning, som det er hver onsdag og jeg henter selv ved skolen. Det har selvsagt hendt, at jeg har måtte foreta en biljakt på nevnte taxi en onsdag ettermiddag. Det er sikkert ikke enkelt å huske ukentlige transport rutiner, når det bare har foregått ett år.
Så med barna endelig i seng, en time etter skjema, setter jeg meg i god stolen og klikker meg inn på Facebook. En pust i bakken og en mulighet til å lure frem smilet. Det første jeg ser lagt ut er dette:
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vi-har-ikke-bruk-for-slike--Ann-Kristin-Krokan-604175b.html
Overskriften lyser imot meg! Funksjonshemmede tvangsplasseres i institusjoner uten lov og dom.
Jeg leser artikkelen og føler meg hensatt til tider der "slike mennesker", ble satt ut i grisehuset for å dø! Mange tenker nok, hvis de leser denne artikkelen, at "næh....så ille kan det umulig være"! Newsflash....Jo, så ille er det faktisk over store deler av landet! Mangel på personale er den største årsaken! Overarbeidede ansatte med brøkdels stillinger og ett umenneskelig tidsperspektiv! Alt regnes i årsverk, og hvis det fører til at Ola eller Kari fortsatt må bruke bleier, i en alder av 40 år, ja so be it!
De dør jo ikke akkurat av å få frokosten sin sånn i tolv tiden kanskje! Mange er jo til og med overvektige og har nok å ta av i så henseende. De dør heller ikke av kraftig bleieutslett, som følge av fire timer med avføring i nevnte bleie. Det finnes da salver, så sant noen har husket å legge den frem selvsagt! Hvem den noen er vet ingen, for den noen er en med en uant brøkdels stilling, og er mest sannsynlig for tiden sykemeldt fordi arbeidspresset er for stort! Voksne mennesker, med store utfordringer og hodet til ett barn, får intim stellet utført en eller annen gang i løpet av dagen. Det kan være opp til 15 forskjellige individer som tafser rundt underlivet til brukeren i løpet av ei uke, uffer seg over bleieutslettet og gir opp letingen etter salven 5 minutter etterpå! De har ikke tid til mer! Det er flere som skal få vasket bort avføringen, og Kari borti gangen har sikkert liggesår nå etter all ventingen. De gjør så godt de kan ut fra de forutsetningene de er gitt! Men de forutsetningene er ikke rare greiene!
Foreldre blir kastet blår i øynene på, institusjoner skal jo være ett trygt sted, hvor deres kjære barn blir tatt vare på etter alle kunstens regler! Ja for "slike mennesker" er som oftest barn helt frem til sin døende dag!
Det er jo derfor det bygges flere og flere institusjoner, mens selveier bygg og borettslag for "slike mennesker" blir nedstemt! For ikke å snakke om BPA (Brukerstyrt Personlig Assistent) som gjør det mulig for "slike mennesker" å leve ett verdig liv, hvor ikke ett titalls mennesker krafser rundt under beltestedet, og etterlater dem med ett sviende utslett og salven trygt plassert bak paraceten i skapet på badet! Innenfor de gitte rammene av tid og oppgaver, er det ikke tid til å lete etter salver! Selv om "ett slikt menneske", har en mental alder tilsvarende 10 år, så er de da strengt tatt som voksne å regne og burde kunne holde styr på salven sin selv! Så sant det ikke står noe annet i den individuelle planen. Står det noe der om salve fremlegging, vil det kanskje legges inn tid til å legge den frem, så sant de ansatte er gitt tid til å lese gjennom den individuelle planen selvsagt. Det de ikke vet har de jo strengt tatt ikke vondt av sies det!
I hvertfall burde foreldrene ha såpass vett at dem legger frem salven. For selv om barnet har flyttet hjemmefra og inn på institusjon, så er "slike mennesker" barn hele livet, og det er jo en gang sånn, at det er vi foreldre som plikter å ta vare på barna, så lenge de trenger oss til mere enn bare penger, og noen erfarings råd i ny og ne!
Ei god venninne av meg, som er av den eldre garden, satte idag ord på en av de tingene jeg går og bærer på i hjertet mitt! Jeg kan ikke dø Siri. Foreldre til barn som våre kan rett og slett ikke dø. Det lar seg ikke gjøre! Hvem skal da sørge for det lille snevet av verdighet, og kjempe kampene til barna våre? Nevnte sterke, fantastiske og engasjerte dame, har også bedyret, at hadde hun kunne valgt om igjen ,så hadde hun aldri valgt institusjon for sin sønn, for maken til nedverdigende behandling skal man lete lenge etter! Det er nye kamper omtrent hver eneste dag! Dette i seg selv er mer skremmende enn hva jeg klarer å uttrykke!
Det er som skrevet i nevnte artikkel, at ber du ikke om det, så får du det ikke. Det er knekkende likegyldig om du vet hva du skal be om eller ikke, det får du greie å finne ut av selv. Ingen armer, ingen kake!
Med dette oppfordrer jeg alle kommuner i vårt vidstrakte land, til å ta imot BPA ordningen med åpne armer, gi hjelp til selvhjelpfor de som har innsett problemet og ønsker egen bolig til sine barn. Ordne opp i de ansattes hverdag ved institusjonene! Motiver dem og gi dem rammer til å gjøre en god jobb. Gi dem tid til å få lov til å bry seg, for det gjør dem alle som en. Motiver og vis forståelse av at "slike mennesker" er akkurat like mye verdt som deg og meg. Innse at de har følelser, behov, tanker, sorger, gleder og drømmer akkurat som alle andre! Gi dem verdighet! Jeg vil ikke sitte når jeg er 70 eller 80 år og google alle muligheter for å bikke 110 år i leve alder, ene og alene fordi utallige brøkdels stillinger gjør at hvis jeg ikke kan mere, så vil Siren leve ett uverdig liv frem til det er hennes tur til å reise. Vi har da vokst fra "grisehus plasseringen", eller hva.....?
