Q4 familien: Hiv og Hoi!

Oh happy day......Oh happyyyyy daaaaay! Jeg formelig digger det! 21 dagers kurset om å bli smartere, sterkere og vakrere:-) Jeg merker at jeg holder igjen litt! Entusiasmen! Jeg er kjent for å bli veldig entusiastisk i mange tilfeller! Det hele har gått litt over styr under feriedagene i Farsund! Nei ikke kurset for allt pengene! Tvert imot! Jeg har falt tilbake til gamle mer eller mindre dårlige vaner denne uken! Treningen holdt i to dager og så var det stopp! Jeg glemmer at hvis sjokoladeskålene står fremme så går jeg og knasker uten egentlig å være bevisst på det! Jeg glemmer også fra gang til gang at de to til tre første nettene blir det lite eller ingen søvn på ho mor! Siren fikser ikke de første nettene! Hun sliter med å sovne! Klokken kan bli både 2300 og 0000 før hun sovner! Så hender det at jeg får meg en til tre timers søvn før Siren er våken resten av natten! Slik går no nettene! Den tredje natten sover hun som regel, men da er mor så sliten at hun knapt henger sammen og Siren er selv irritabel grunnet mangel på søvn! Det er virkelig noe i det der at uten søvn duger helten ikke! Så da går trening, entusiasmen, selvfølelsen og kostholdet fløyten. Slik er det hver enenste gang! WHAT TO DO!
Men vi har kost oss også! Vi har vært på stranden flere ganger, vært i dyreparken og vi har hatt masse morro! Verdens snileste Pappa og Karen satt bernevakt en kveld så Mattias og jeg fikk en etterlengtet romantisk aften med vin, vakker natur og kjærlighet ved stranden! TAKK! Det har vært en tur full av opplevelser! Men det er godt å se hvor deilig jentene synes det er å komme hjem etter en slik tur! Siren ville strengt tatt ikke ut av bilen da vi kom hjem. Hun koser seg så inderlig i bil! Så savnet hun Oldefar! Eller rettere sagt rullesstolen hans! Ifølge hennne har hun den desidert kuleste oldefaren i verden for han har hennes store lidenskap stående på rommet, nemlig rullestolen! Det skal ikke så mye til! Det var det som reddet hele dagen i dyreparken også! Rullestolen! Vel anvendte 200 kroner!

Denne ferien har inneholdt alt den inneholde skal! Etter de to første søvnløse nettene har jentene sovet lenge. Det har gitt meg og min elskede pappa den alenetiden vi trenger og de morgenstundene som er så magiske med gode samtaler, inderlighet, fuglekvitter, kaffe og røyk! Den følelsen er magisk! Vi har vært på stranden flere ganger. Det er ingen selvfølge å gå på stranden! De siste årene har vi nesten ikke kunnet bevege oss i nærheten for Siren har strand skrekk! Men vi har øvd! Vi har gått flere korte turer på stranden og dratt hjem så fort Siren ble ukomfortabel! Turene har blitt lenger og lenger! Treningen har gitt resultater! Første dagen på stranden på Kvavik satte vi oss helt oppe i skogkanten så langt fra vannet og sanden som mulig og samtidig være på stranden. Vi utstyrte Siren med sutt og Ipad og hadde ellers med alle remedier som behøves! Det gikk over all forventing! Dag to beveget vi oss til midt på stranden og tredje dagen satt vi helt nede i vannkanten! Siren satt hele tiden i fluktstolen under parasollen og kommanderte hver og en av oss ut i vannet! Selv nøt hun å se på! Vi har kommet langt! Neste år er målet å få Siren til å vasse i vannet! Da er også Kvavik beste treningssted! Lang grunnt og sandbunn!

Selvsagt tok vi turen til Dyreparken i Kristiansand! Jeg var nervøs for denne dagen! Jeg gledet meg så inderlig på vegne av lille Sunniva som gledet seg slik bare ett barn kan! Men jeg var nervøs for Siren! Denne turen til parken forsto jeg virkelig viktigheten av gode ledsagere og mennesker som er glad i oss! Siren fikk rullestol! Det reddet hele dagen! Jeg takker fra innerst til ytterst for min elskede Mattias, som trillet stolen opp ale bakkene, trøstet, lekte ordnet med mat og drikke, viste Siren alt han kunne og var som vanlig tålmodigheten selv! En annen som også reddet dagen var Thomas, min kjære unge fetter som er så full av forståelse, tålmodighet, humor, glede, empati og akkurat riktig mengde galskap! Han trillet på Siren når Sunniva trengte mamma og Mattias! ! Han bar på Sunniva når Siren trengte mamma og Mattias! Han er eksepsjonell! Så var verdens beste tante Line Nadine med og det gjorde dagen for noen og enhver!

I Dyreparken hadde Siren fire store opplevelser! Den første var vannet vi kom til med alle de oransje fiskene! Siren likte det så godt at hun ble irritert når vi gikk derfra! Så kom vi til lama innhegningen! Det var en hysterisk festlig opplevelse! Thomas trillet henne til gjerdet og forbipasserende og lamaskuende mennesker fikk store øyne da den tilsynelatende "lamme" lille jenta reiser seg fra rullestolen og roper "Herrefred.....Herrefred"! Alt jeg kunne gjøre var å le høyt av glede og ironi over ansiktene til tilskuerene som lurte på om de nå var vitne til ett mirakel eller practical joke! Den neste store opplevelsen til Siren var rådyrene som vi fikk gå inn å klappe! Hendene vred seg i ekstase, øynene vrengte seg oppover og innover i ren og skjær glede! Fantastisk! Den siste og store opplevelsen for Siren var å få treffe Kaptein Sabeltann sin Sunniva! "Jeg Sunniva" sa hun og jeg måtte møysommelig forklare at Siren hadde være Sunniva i Kaptein Sabeltann spill på skolen!

Her ble jeg imponert over Kaptein Sabeltann sin Sunniva! For i det øyeblikket hun ble klar over at jenta mi også het Sunniva var det som om ingen andre eksisterte en lang stund! Hun pratet med min Sunniva lenge, forsikret henne om at Kaptein Sabeltann aldri ville ta feil Sunniva, klemte, danset, lærte bort sjørøver high five og stilte selvsagt opp på foto shoot! Fantastisk dame!
Åh min lille entusastiske, tålmodige, ivrige, spente og lykelige Sunniva! Hun trasket gjennom parken på de små bena med en misunnelsesverdig iver! Hun var like entusiastisk over sovende lamaer som skrikende aper og avslappet tiger! Hun strålte! Helt herlig! Hun nøt dagen men hadde en nedtur! Det var tømmerrenna! Vi hadde snakket mye om den! Snakket om hvor gøy det var, om at mamma hadde jobbet der og at vi skulle kjøre den så mange ganger vi ville! Hun ble redd etter en gang! Når en liten fire åring blir redd med dårlig samvittighet skjærer det i mamma hjertet! Hun ville jo så gjerne siden mamma hadde jobbet der! Å gi meg visdom til å vokte mine ord! Men det ordnet seg! Denne dagen fikk jeg også se Sunniva sin kløktige tankegang, situasjonsforståelse og visdom i praksis! Hun sto så tålmodig i kø for å seile med kaptein sabeltann sin skute! I 20 lange minutter snakket hun om hvor gøy det skulle bli! Den blå munnen gikk i ett (Blå brain cooler) og når vi nærmet oss skuta gikk skuldrene opp og ned i ren iver! Så skjer det! Skuta er full! Båndet blir dratt for rett foran oss! Beklager sa sjørøveren som sto for pålossingen og snur ryggen til oss! Vi står der en stund som forstenet! Prøver å forstå hva som nettopp hendte! Så vender jeg meg mot Sunniva for å forklare hva som faktisk hendte! At selv om hun har vært så inderlig tålmodig og ventet uten å mukke, så får vi ikke være med skuta! Jeg forventet meg gråt og sorg, lettere sinne og enda flere trøste gadgets fra Sabeltann butikken! Men nei! Den som tar det hele med fornuftig og knusende ro er Sunniva! "Det gjøkke no mamma" Vi får det til en annen gang! Kom så drar vi til Kardemommeby"! Vi gikk videre og etter en begivenhetsrik stund i Kaptein Sabeltann sitt rike og mange kroner fattigere men rullestolen full av gadgets, mammahjertet bevrende av stolthet vandret vi videre til Kardemommeby!

Der var vi for sene til å treffe "innbyggerene" Men vi fikk da kjøre kardemommeby trikken og det var en fantastisk opplevelse både for Sunniva, mamma og Thomas som var med! Siren satt utenfor bakermesterens hus med Mattias, tante og Aleksander og gråt sine modige tårer da trikken tutet avgårde for hun var ikke sikker på om mamma noensinne kom tilbake igjen:-) Hun ønsket ikke være med trikken! Skummelt det mamma! Men vi møttes da igjen etter to minutters trikketur og gleden var ubeskrivelig! Det ble også tid til en tur i kardemommeby karusellen som jeg unnlot å nevne at mamma har styrt utallige ganger den sommeren jeg jobbet der! Men en ting er sikkert! Det synes mere oppunder ett kort skjørt enn hva som synes ovenfra og ned, så det ble Thomas som fikk kjøre andre og siste turen med Sunniva i svanen!

Det har vært en slitsom og fantastisk uke for store og små! En ferie vi sent vil glemme! Men det er ikke å kimse av, viktigheten og behovet for gode ledsagere!

Nå er jentene hos sin far i 14 dager! Det er uvant og mamma hjertet savner så det gjør vondt! Derfor går turen til Gran Canaria imorgen til ett barnefritt hotell i 7 dager! Det skal bli deilig og slik blir det også lettere å være uten mine vakreste jenter! Mamma elsker dere over alt på jord!