De stundene....

De stundene vi sitter der i stillhet og bare er. De stundene vi ler oss skakke av noe bare vi ser humoren i! De stundene vi vi gir hverandre en klem etter uenigheter. De stundene dere setter dere inntil og bare er. De stundene dere tar hånden min og nekter å slippe den. De stundene når hjertet bobler over av kjærlighet. De stundene som består av ren livsglede. De stundene dere foretrekker å sitte på fanget. De stundene dere klapper i hendene fordi dere gleder dere. De stundene vi raser rundt til vi mister pusten. De stundene dere gråter av glede. De stundene dere er selvsikkre og vet nøyaktig hva dere skal gjøre. De stundene dere overrasker grundig. De stundene dere gir alle som fortjener det en klem. De stundene dere ser på meg med kjærlighet. De stundene dere viser deres kjærlighet. De stundene dere gir meg en varm skitten sten. De stundene dere glemmer trassen og viser deres mangfold. De stundene bare vi kan ha! De stundene hvisker bort problemer og bekymringer, stoltheten fyller hjertet og følelsen av lykke er komplett! De stundene er essensen av Q4 familien vår, de er livet og de er verdifulle minner!

Annerledeslandet!

Jeg liker den tittelen "Annerledeslandet". Jeg har lånt den fra bloggen til ei av de sterkeste og flotteste kvinnene jeg kjenner. Mammaen til Oda! Den får meg til å føle meg spesiell! Den symboliserer at vi som har barn med spesielle særegenheter er en egen gruppe! Jeg føler meg unik men ikke alene! Gjennom tiden fra Siren sin fødsel og frem til idag har vi vært i kontakt med ett enormt mangfold mennesker både innenfor instanser og utenfor som hever øyenbrynene når jeg på autopilot forteller om mine barns kromosomavvik, hvor sjeldent det er og hva det innebærer! Det høres nok litt snodig ut, men jeg kjenner en viss stolthet! Vi er unike og spesielle på papiret og i hverdagen! Det er deilig å ha kommet dit at jeg er stolt av det! Det er ingen skam, det er barna mine! Jeg tenker nok at alle ønsker vi innerst inne å føle oss unike og spesielle. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg helt klart valgt en annen måte å være unik på, men universet tok valget for meg og idag er det for meg verdens mest naturlige versjon av det å være unik! Helt frem til torsdag! Kontroll på Habiliterings tjenesten i Fredrikstad hos en av Østfolds flotteste leger Arve Vøllo. Det var noe han sa rett før vi forlot kontoret hans.

-"Alle har vi ett avvik Siri. "Hvis hver og en av oss hadde tatt en utvidet kromosomprøve, så hadde mesteparten av verdens befolkning fått seg en stor overraskelse." "Det er faktisk ikke til å unngå". 

Jeg har grunnet på dette disse dagene etterpå og jeg tviler ikke på at han har rett! Så velkommen inn i Annerledesland hver og en av dere! Vi er alle unike, vi har alle vårt og selv om ikke alle har papirer på det så lever vi alle og enhver med hvertfall en fot i annerledes land:-) Her er det faktisk ganske flott og det er ganske supert å ha ett avvik å bruke for hva det er verdt om det så bare er en unnskyldning for å være seg selv på godt og vondt:-) 

God påske alle dere flotte unike mennesker der ute!

Conseal don´t feel, don´t let them know.....

Vel.......jeg er vel det man kan beskrive som den snakkesalige mennesketypen! Jeg har vokst opp med at man snakker om ting, om alt faktisk på godt og vondt! Særlig det som er vanskelig! Med mine foreldre kan jeg snakke om alt og når jeg sier alt så mener jeg ALT! Det er ingenting som er for snålt, vanskelig, flaut eller tabu å snakke om! Jeg føler meg priviligert av den grunn. Det betyr blant annet at jeg kan være 100% meg selv med mine nærmeste! Joda, det er klart det er ting jeg har angret på at jeg har plumpet ut med, men i ettertid (sånn i voksen alder) har jeg innsett at det er nettopp disse gangene som gjør at forholdet mellom meg og mine foreldre er så inderlig sterkt! Det har hjulpet meg mang en gang! Det å ha en mor og en far man kan ringe til fordi noe gøy har eller skal skje, for å diskutere planer og tanker, for å snakke om alt og ingenting, for å si at jeg er glad i deg, for å spørre om råd, for å sladre litt eller rett og slett bare for å gråte en skvett det er ett stort privilegie og desverre er det ikke alle som har det slik!
Når jeg lytter til Frost hiten som går på repeat her i huset og hører frasen "Conseal don`t feel, don`t let them know"... ja da blir jeg rett og slett bekymret! Kall meg gjerne rar, men ingen skal fortelle mine små at de skal holde vanskelige ting inne og ikke snakke om det med sine nærmeste! INGEN! Selv ikke Anna! For er det en ting jeg skal være for mine døtre så er den en mamma de kan prate med om alt uten å møte fordømmelse! Jeg krever ikke å få vite alt....jeg forteller ikke absolutt alt til mine foreldre heller! Det ville vært direkte ødeleggende:-)) Men det er mitt valg ikke Disney sin innflytelse! Nå er jeg enda glad for at jentene mine ikke skjønner opp ned på det engelske språket og at den Norske versjonen gir ett litt annet budskap! Men det jeg vil ha frem her er viktigheten av å være der for sine barn, gjøre dem trygge på at du aldri fordømmer uansett hvor galt det måtte være og gi dem tryggheten på at de har en mamma eller pappa de kan komme til 24 timer i døgnet med hva det skal være, hvor enn vanskelig det er! Da står de så inderlig mye stødigere i livet og om de ramler så vet de at du er der og fanger dem opp!

Bare en liten tanke fra meg som kjenner verdien av det og forstår hvor sårt det er å mangle det!