mandag 6. april 2015

Pass til besvær!

Solen varmer og en lett kjølig bris fører med seg beviser på at sommeren er enda ett stykke unna! Jeg elsker denne tiden! Mine favoritt tider er vår og høst! Gryende liv, perfekte temperaturer, ubeskrivelige farger og en usigelig trang til å være utendørs! I år tar vi en forsmak på sommeren! Det er bare noen få uker til vi setter kursen sydover! Det er lenge siden nå! Jentene snakker om turen hver dag:-) Det er så befriende sjarmerende å høre hvor alldeles lite peiling de har på hva det vil si å reise til Kypros:-) Siren håper vi skal kjøre dit og reise hjem på ettermiddagen det hadde vært perfekt i hennes øyne! Sunniva vil gjerne ha med seg sine beste venninner og hver morgen er hun klar som ett egg for å dra umiddelbart! Ukene frem til avreise går med på å få Siren til å forstå at vi må fly og sove der, stagge iveren til minstemor og forklare at hennes to beste venner nok må nøye seg med at hun forteller om turen når vi kommer tilbake!
Jeg har allerede startet planleggingen av turen! Første steg er å fornye passene til prinsessene! Det skal jo egentlig være fort gjort! Bestille time på politistasjonen, ta bilder, lengde, høyde og vekt samt oppdatere informasjonen, betale og så gå videre med dagen! Som fot i hose! Vel, vi gjorde ett forsøk før påske. Jeg hadde strengt tatt ikke fått med meg at vi nå måtte bestille time for fornyelse av pass så vi troppet opp klare til dyst! Siren var lettere nervøs og ute av stand til å forstå hva vi egentlig skulle, så jeg hadde min fulle hyre med å holde henne på stedet hvil, mens jeg møysommelig og til ventende tilskueres fornøyelse forsøkte å overbevise Sunniva om at sjansene for å bli satt i fengsel ene og alene for å være tilstedeværende ved politistasjonen og fordi hun samme morgen tok en seigmann uten lov var lik null! Så åpner dørene, vi rusher bort til kølapp maskinen, blir stående litt perpleks når jeg leser at vi må bestille time på www.politiet.no for fornyelse av pass. Jeg drar jentene halvt etter meg (for de er enda ikke overbevist om at dette er ett fullstendig trygt sted å befinne seg på), spør en dame i skranken om opplysningene på kølapp maskinen stemmer, får bekreftet dette og småløper etter jentene som nå er fast bestemt på å redde seg selv! De er i setene sine før jeg vet ord av det og vi kjører i retning barnehagen! Siren nekter å forlate bilen da vi ankommer barnehagen! "Må på do" ytrer hun og legger armene i kors! Jeg prøver å overtale henne til å komme ut og gå på doen i barnehagen! "Nei, ferdig på do"! Litt irritert men vennlig tar jeg hendene hennes og hjelper henne ut av bilen! Ja så men! Hun lyver ikke denne jente! Hun er såvisst ferdig "på do"! Beviset er klint opp til midten av seteryggen på bilen, ned mellom seterygg og barnesetet, halveis oppe på ryggen til Siren på utsiden av jakken og buksen! Så nervøs har hun altså vært for turen til politiet!
 Mens jeg så forsiktig som mulig vrenger av henne klærne i gangen hjemme, vurderer om de skal kastes eller vaskes og hjelper henne i dusjen, kverner tankene om en løsning for neste besøk ved politistasjonen! Foreløpig har jeg landet på den hermetisk tette badeovertrekks buksen hun bruker i bassenget! Enten den eller gladpack for pass skal vi ha:-) Neste utfordring blir flyturen......