Livet er ikke det verste man har............

Sitter her og går igjennom dagen bit for bit! Det var en helt herlig morgen! Lille Sunniva og meg fikk en lang stund med alenetid hvor vi lå i sengen og leste bok, jeg som Kaptein Sabeltann, hun som Pinky og ei intetanende Sovende Siren som en trøtt versjon av Langemann! Sånne stunder er ubetalelige! Vi tok oss god tid! Ruslet lenge rundt i pysjen! Sunniva lekte etterhvert med lego på rommet til Siren når "Langemann" endelig valgte å våkne og Siren (fortsatt uvitene om sin rolle som Langemann) så på Ipaden sin mens jeg fikk lagt inn klær, tatt oppvasken, satt på nye klær til vask og ryddet litt! Så spiste vi sen frokost og klokken ett gikk vi endelig ut av huset!
Ferden gikk til dekk sjekk! Det ene dekket har sturet en stund og jeg fikk endelig ræva i gir for å dra å få det lappet!
Vi ankommer stedet og får beskjed om å vente litt! Det er god tid til neste avtale så vi setter oss i vente gruppen! Sunniva er i ekstase over å få ett glass vann fra en beholder og Siren leter febrilsk etter utgangen for hun synes virkelig denne bil legen har altfor store verktøy og neimen om hun skal ha de inn i ører eller andre deler av kroppen som senest ble sjekket hos legen! Nei takke seg til! Men da hun innser at det ikke er noen vei ut (hun finner ikke døra for det er så mange plakater på den), så kler hun like godt av seg der midt på gulvet. Jeg oppdager litt for sent at bleia nå er godt nedenfor knærne hennes fordi jeg er opptatt med å tørke opp etter ett veltet rimelig fullt vannglass som ikke hadde noen hensikt til å utbedre sine balansekunster på kanten av Vi Menn bladet og de struttende puppene det fremviste! Med ræva i været, lettere hikstende av latter etter Sunniva sin kommentar på hennes observasjoner av Vi Menn modellen "Sånne har du også mamma, sier hun og peker på brystene midt på bladet. Etterfulgt av " eller nesten sånne da, bare litt lenger"! Så mellom en lattermild vann opptørking og ett forsøk på å svare så godt man kan uten å hyle på spørsmålet "Får jeg sånne eller sånne når jeg blir dame mamma", hvorpå Sunniva tar ett godt tak i i brystvorten min og klyper det hun er god for med den ene hånden, mens hun peker på modellens struttepupper med den andre, så det kjennes godt selv gjennom klær og en litt for slapp BH. Så når gulvet endelig er tørt, jeg har svart under smertelig press på ærlige spørsmål og snur meg fortsatt hikstende av latter, ser jeg min eldste prinsesse i det som ligner en anakondas siste krampetrekning på gulvet i ett iherdig forsøk på å få av seg strømpebuksen samtidig som hun klør seg i baken!
Nervøsiteten over de store verktøyene har satt tydelige spor i bleien og mens den vakre lille anakondaen atter en gang vrir seg i kramper kommer tre menn inn med hvert sitt dekk, kliver over jenta som om dette var noe helt dagligdags og henvender seg til mannen som nå sitter lettere forfjamset og med store øyne bak disken!
Mens han med ett øye på oss og ett øye på mennene blir mer eller mindre opptatt får jeg trevet tak i Siren med en hånd og våtservietter med den andre! Klærne kommer til slutt på, jeg slipper ikke hånden hennes og takker Gud for antibac! Etter mye om og men er det vår tur! Det vil koste meg 5680,- for fire nye dekk, for jeg trenger visstnok 4 nye dekk! NÅ! Jeg krymper meg med tanke på en hardt rammet økonomi og hadde innerst inne håpet at dekkene ville holde denne sesongen! Jeg må ha sett ut som om jeg var på gråten (noe jeg forøvrig nesten var), for etter ett blikk på meg, ett på Siren og ett på Sunniva som nå iherdig forsøkte å fylle glasset på nytt på egenhånd, sier han med stille stemme. Men vet du, jeg kan gi deg ett tilbud! 4200,- for nye sommerdekk ferdig påsatt! Jeg kunne jo ikke si nei! Med min karma ville dekkene eksplodert tre dager fra nå på vei hjem fra Gøteborg, og mannen så ut som han gjorde noe ulovlig da han gav meg dette tilbudet, så det var bare å takke ja! Så der flyr overskuddet inn under bilen og i tillegg har jeg lovet Sunniva Løvungen til 379,- for god oppførsel og innføring av gode leggeruteiner etter ferien! Da må jo også den lille anakondaen få en greie og hun ønsker seg den lille løvungen til BARE 199,-! De regningene som ligger og furter hjemme får ta seg en paracet og furte noen dager til ja! What to do!

Vi kom oss nå derifra uten den store skandalen og dro til OBS for å kjøpe sårt trengte støvler til Siren, 99,- tomater til Sunniva som var LIVSNØDVENDIG 50,- to is for mer eller mindre god oppførsel i butikken 40,- og en pakke is til frysen for Siren liker ikke saft is, 28,- og legger vi til litt kjørekostnader og diesel har jeg idag blåst hele 5000,- på 1 time og 45 minutter. Ikke verst!

Vel hjemme etter ett møte som gikk utrolig nok uten oppstyr, blir det tid til litt lunsj før vi finner frem regntøyet og går ut for å gjøre noe så gratis som å gå på lekeplassen! Ikke alt som er morro koster penger takk og lov! Men regnbuksen til Siren er sporløst forsvunnet! Vel strengt tatt ikke mer sporløst forsvunnet enn at den ligger på skolen, der det nå etter alle sigende må befinne seg tre regnbukser, men Sunniva ser sitt snitt til å agere Pinky og iscenesetter en durabelig sjørøverjakt på den fosvunnede regnbuksen. Siren deltar med liv og lyst og vandrer ut på terassen i pøsende regnvær på strømpelesten (en sjørøver lar seg ikke kimse av litt vann nei) for å lete under blomsten til mamma som hun alltid har sett på som litt mistenkelig! Hvor enn snål den ser ut har den altså ikke stjålet noen regnbukse. Så etter 45 minutter med skattejakt, do turer, infernalsk tv titting uten lov og enda en dotur etterfulgt av klesskift er vi endelig på lekeplassen!
Mens jeg dytter fart på jentene etter tur unngår jeg såvidt å bli slått i svime da jeg oppdager en liten leken kattunge på andre siden av gjerdet! Den leker og maler og er alldeles nusselig! Borte er dekk og kostnader, skattejakt og tanken på ekstrajobb! Den finner ett lite hull i gjerdet og kommer mot oss med halen i været og øynene fulle av eventyrlyst! Den har kursen rett mot oss og i sjarmens øyeblikk oppdager jeg for sent at den har ikke øyne for annet enn meg, og til meg skal den. Den setter kursen mot meg som står bak husken til Sunnive som husker i full galopp. Jeg skjønner hva som vil skje og forsøker å stoppe husken til Sunniva! Dette innebærer ett Åh NEI og en brå bevegelse, hvorpå det uimotståelige nøstet hisver seg til side og treffer de nye støvlene til Siren med så stor kraft at den flyr avgårde!
Det blir en iherdig kattepus leting etter det! Vi finner den lekende i en busk! Den virker tilsynelatende ok, og har nok ikke brukt opp så mange av sine liv enda! På lokkingen kommer den frem med halen i været ut av busken! Med tre av fire ben ute av busken oppdager den de nye prikkete støvlene til Siren! Den setter kursen rake veien tilbake gjennom hullet i gjerdet og har nok lært en lekse denne dagen! Hold deg langt unna bevegende prikkete støvler! They hurt!
Vi sleper oss tilbake til huset (det vil si Sunnniva løper og jeg nærmest sleper Siren tilbake for hun vil gå på pusejakt og er intetandende om at det er hun, eller støvlene hennes som var årsaken til puse jakten i utgangspunktet!

Siren stiller seg ved gjerdet på verandaen for å speide etter verdens beste Elin! Hun har gledet seg til Elin, Robert og Ida skulle komme helt siden hun våknet og har øvd flere ganger på å si Robert! Da hun til sist klarte å få munn og tunge med på å si Bobert, sa hun seg fornøyd og gjentok det mange ganger for ikke å glemme det! Hun er tålmodigheten selv Siren! Hun ventet ved gjerdet i 20 minutter! For hver bil som kom ropte hun ELIN, og for hvert menneske som kom ut av bilen og ikke var Elin ropte hun FEIL BIL! En snudde seg faktisk en ekstra gang for å sjekke om han virkelig hadde tatt feil bil i forfippelsen. Når han snur seg tilbake sier han "nei det er min bil" hvorpå Siren roper det nye ordet hun lærte på turen i Nord Norge "HÅPLØS", mens jeg krokbøyd og med ett akutt behov for å sjekke lasagnen NÅ sniker meg inn gjennom verandadøren og overlater konversasjonen til en lettere forvirret mann, nå med stempelet håpløs og Siren som atter en gang har stilt seg i vente positur!
Det er stor glede når Elin, Ida og Robert ankommer! For oss alle tre av ulike årsaker! Vi koser oss glugg ihjel, spiser, prater, forteller, ler, leker, søler, klemmer, viser og har det helt vidunderlig bare med å være sammen!
Siren gråter en skvett når verdens herligste drar, men hun vet at vi snart skal på tur med Elin og med det tørker hun tårene og setter Ipaden til lading på oppfordring fra ingen ringere enn Sunniva!

Legge seansen går smertefritt og jeg dør litt i sofaen en halvtime før min kjære nabo kommer for å ta en prat og hente blomster jeg ikke har potter til og nå sitter jeg altså her og skriver dette!

Det ble ett langt innlegg, men alt måtte med! For denne dagen har inneholdt alt fra kos, kjærlighet, frustrasjon, fortvilelse, naturens under, økonomisk tap, vennskap, hamrende hjerte, forlegenhet, glede, bekymring, latter, minneverdige hendelser, sosialisering, lek og kreativitet! Den har inneholdt alt livet inneholder foruten om kjærlighets sorg, krig, død, sult, sykdom og arbeidsledighet!
Men det jeg velger å sitte igjen med (ja for det er ett valg) er ikke alle de tøffe hendelsene denne dagen, men minnet om katten med støvlene, kosestunden om morgenen, humoren hos Dekk Sjekk, den herlige ettermiddagen med Elin, Ida og Robert og den gode nattaklemmen hver av jentene gav meg før de sovnet. For man kan velge å fokusere på det negative og da hadde dette strengt tatt stått for meg som en dritt dag! Men valget falt som det seg hør og bør på det positive og når jeg nå ramser det opp er det nok positivitet til å holde humøret og takle utfordringer på strak arm i flere uker!

Det høres nok fryktelig enkelt ut å ta ett valg mellom positivt og negativt, men det er faktisk det eneste man kan gjøre!  Hvis en dag mot all formodning kun består av dritt og det ikke er noe positivt å spore, så velg heller da å finn ut av hva all denne dritten skal lære deg!

Min lærdom fra dagen idag ville da vært som følger:
1. Spar penger til sånn ting som dekk til bilen.
2. Ta ikke Siren med til lettere skumle steder med store verktøy uten bukse med hard knapp i.
3. Ha med vannflaske som er mer fristende en vann dispenser vann!
4. Legg KK oppå Vi Menn bladet
5. Ikke a deg blinde av søte skapninger.
6. Kort ned skattejaktene
7. Ikke gråt over spilt melk.
8. KOM DEG I SENG!

Ønsker dere alle ei god natt og en innholdsrik fredag imorgen!

Speaks for it self!

Bekymringsløs og vakker!

Lykkelig av lite!

Ingenting får humøret opp som en ekte prinsessekjole!

Samarbeid gir lykkefølelse!

Igjen...Lykkelig av lite!

Wiiiiiih!

How you doing!

Vakker natur er godt å smile av!

Thank you Nick Ortner!

Tell me about it.....

Oh yeah!

Løft hodet!

Når du står til halsen i drit, er det lurt å ikke henge med hodet! Ett fantastisk utsagn! Jeg har hatt tendens til det! Stå til halsen i drit og så henge med hodet! Da blir alt drit! En ting Smartere, Sterkere, Vakrere kurset har lært meg så er det å ta tak i tingene! Det er en krøkkete vei å gå! Det er nå ikke en gang slik at selv om man har tatt ett kurs som gir en alle nøklene til å klare det, så skjer det ett slags mirakel over natten! Det er noe som må jobbes med hver eneste dag! Jeg sier til meg selv hver eneste dag i speilet (etter ansiktsvask og sminking selvsagt) "Siri, du er Smart, sterk og vakker! Noen morgener bikker det over troverdighets grensen, men andre morgener kunne jeg like gjerne sagt til meg selv at om ett år jobber jeg som operasanger! Det positive med å gjenta det mantraet hvor troverdig det enn måtte virke der og da, så setter ordene seg fast og en dag vil jeg tro fullt og helt på dem! Jeg kan ikke si om det er en måned fra nå eller år, men en dag!
Jeg tar enda sorger på forskudd, graver meg ned i sorg over banale ting, ser i utgangspunktet ingen utvei på problemer som måtte dukke opp. Men den nedgravingen og mangelen på løsningsorientering varer ikke i det vide og det breie slik det gjorde før! Nå setter jeg meg hver eneste kveld og lager liste over morgendagens begivenheter! Jeg setter aldri opp mer enn to nødvendige gjøremål og det gjør at de tingene jeg setter opp blir ikke forskjøvet og de er absolutt gjennomførbare! Det fører til action og selvtillit! Rom ble ikke til på en dag! Baby steps! Sakte men sikkert blir problemer og utfordringer som tårnet seg opp og virket endeløse, mindre og mindre! Jeg har laget langsiktig plan for årene fremover, månedsplan og ukesplan. Som nevnt lager jeg dagsplan for kommende dag hver kveld. Det tar ubeskrivelig kort tid å gjøre det og det er så virkningsfullt!
Så selv om jeg til tider står med drit til halsen, så bøyer jeg hvertfall ikke lenger hodet og graver trynet ned i den også!
Det er alltid en løsning på tingene! Noen løsninger er bare vanskeligere å se enn andre!
Jeg hadde en etterlengtet prat ikveld med ei av mine powerfriends venninner om ett problem jeg har gått rundt og tygget på en god stund! Jeg så ingen positiv vinkling! Så kommer hun, vakre damen med sitt syn på akkurat denne problemstillingen og vips, så var det ikke ett problem lenger, bare en utfordring som må jobbes litt med! Det er deilig med andres åpne øyne av og til! Takk kjæreste Renate for den oppløftningen!
Dritt har ikke menneskelige evner til å holde på deg, det er en substans som med litt kløkt, styrke, pågangsmot, ett dryss urkraft og eventuellt en spade lar bekjempe!
Gry Sinding sier sannheten så bra: "Det er aldri bare en løsning på ett problem, det er minst tre".


Så løft hodet for å se løsninger, rope om hjelp og trekke pusten dypt så du er klar til det kraft taket som skal til for å grave deg ut av dritten!

Du er kapabel til så uendelig mye mere enn du kan forestille deg!

Well said....now live it!

"Choose your thoughts wisely! For they are the energy that creates your life"!
 Det er så inderlig sant! Hvor mange ganger har jeg ikke sagt til meg selv at "Siri, det her greier du ikke"! Vips så gir jeg opp! Det gjelder de fleste aspektene i livet! Ikke når det gjelder barna selvsagt! Er det ett område jeg aldri vil gi meg på så er det der! Derfor har jeg nå, etter 38 år med prøving og feiling på det området kommet frem til, at hvis jeg putter bare 60% av den iveren, det pågangsmotet, den viljen, styrken, kampviljen og energien som jeg legger i barna, i disse andre aspektene i livet, så vil jeg klare det utroligste! Hvis vi i tillegg legger til 5 timer ekstra pr døgn og formaterer det punktet i hjernen som har innvirkning på søvnmønsteret til å fungere som en av og på bryter, ja da mine venner ville jeg vært bortimot uovervinnelig:-)

"I stay a bit overweight, because it wouldn`t be fair to all the skinny people if i where this attractive, intelligent, funny AND thin":-) Vel..... jeg kan vel med hånden på hjertet si at det er enda en herlig unnskyldning for å krølle seg opp i sofaen med chipsposen og gi en lang marsj i treningen! Liker den! En av de bedre, og så stemmer det jo så inderlig godt;-)

"Peoble will forget what you said, what you did, but never how you made them feel"!
Vel, der tror jeg at jeg er unntaket som eventuellt måtte bekrefte regelen! Jeg har en teflon hjerne uten sidestykke, men utsagn, råd og ord som blir uttrykkt sitter som spikret! Det eneste måtte være at jeg kan hente frem ordene, "smake på dem" og kjenne følelsen det gir! Det vil trolig være den følelsen jeg fikk første gang jeg hørte ordene, men det er neimen ikke sikkert:-)

"Når drømmene skimtes i horisonten, et øyeblikk av lykke.....tenk at det er mulig"!
Vivian Songe la ut denne! Jeg er glad i å drømme! Noen av drømmene er mer reelle enn andre, men like fullt ønskedrømmer! Det som er det vesentlige er å ha troen! Troen, tålmodigheten og kampviljen! Først da kan man flytte fjell, eller ihvertfall lempe en stor haug gråstein uten å pådra seg brokk! Jeg er en drømmer! Jeg elsker å fantasere, skrive og dagdrømme! Men jeg har alltid sittet med følelsen av å ikke leve disse drømmene! Kan tro det var deilig å få av seg skylappene og se at jo....drømmene jeg hadde for år tilbake har faktisk blitt iverksatt om enn noe moderert og til tider forbigående, men like fullt realisert! Det lover godt for fremtiden! Uten drømmer og håp er det bare tidsklemma, klesvasken og pliktløpet igjen! "Dream your life, live your dream":-)

"When writing the story of your life, don`t let anyone else hold the pen..."!
Vel...for det første vil det i disse tider være mer nærliggende å si "don`t let anyone else touch your keyboard", hvis man skal være ordentlig pirkete og "up to date". Men det er virkelig noe i de ordene! Hele livet har jeg latt meg styre av andre! Frem til man blir myndig er det naturlig at foreldre har noe dem skulle ha sagt, men det burde stoppet der! Det er ikke før nå, 20 år senere at jeg innser viktigheten av å styre sitt eget liv! Jeg har vært en pleaser hele mitt liv! Nei, for all del, jeg har ikke blitt en bitch på mine "eldre dager" sånn over natten! Jeg kommer alltid til å tenke på andre før meg selv. Jeg er jo mamma! Men jeg har lært å kombinere det! Det viktigste jeg har lært på disse 20 årene er å stole på magefølelsen! Jeg finnes ikke spirituell, synsk eller ekstra følsom for hva som ligger rundt neste sving, men jeg har magefølelsen! Den har til dags dato aldri slått feil! Sist jeg fulgte den i en stor avgjørelse, ble det ett helsikkens rabalder og ett år med ett mildt helvete, men jeg hadde rett! Hadde jeg gått andre veien i den avgjørelsen og trosset magefølelsen, ja så hadde jeg sittet i saksa både mentalt og økonomisk! Men jeg lyttet til den litt for store magen min og selv om prosessen var lang og til tider smertefull, så er jeg idag på bena igjen og vet at jeg er på ett desidert mye bedre sted enn jeg ville ha vært hvis jeg lot være å lytte til den delen av meg som best viser at jeg har bært frem to vakre jenter:-) "Du har alltid ett valg uansett hvilken situasjon du er i, HUSK DET!" "Uansett hvor mange råd og meninger du får hos andre, så husk å lytte til din egen indre stemme. Den vet best!

"If you are always trying to be normal, you will never know how amazing you can be"!
Normal har jeg aldri vært! Det innså jeg ganske så tidlig! Men streben etter å være normal var endel av livet mitt helt frem til eldste prinsessen kom til verden! Da innså jeg at det å strebe etter å være normal er ganske slitsomt og fånyttes! Jeg levde livet i troen på den perfekte jobb, 2,4 barn, stakittgjerde som inneholdt frukthage og grønne jorder med vakre hester på, en hund skulle vi få, reise på ferie hvert år til enten ei hytte, eller utlandet og jeg skulle være veltrent, inspirert og jevnt over lykkelig! Vel, det ble ikke helt slik! Men jeg ville ikke byttet for noe i verden! Jeg elsker det faktum at jeg er keitete, full av selvironi, kreativ, snakkesalig, har katt istedefor hund og at min lille familie er under forskning i USA fordi vi rett og slett er unike! Men hva er normalen! Hvert eneste menneske er så normalt som det går ann å få blitt bare ved å være seg selv! Det finnes en fasit, men jeg tror strengt tatt ikke at noen av oss passer inn i den 100%! Takk og lov for det! Da ville verden vært ett kjedelig sted dere! "I am currently under construction-thank you for your patience":-)  "Don`t compare yourself to others, you are you. No one could ever come close to being you, even if they tried"!

"Speak your mind, even if your voice shakes"! Å himmel det har vært en lang vei å gå for å komme dit! Jeg har så mange eksempler på det at jeg kunne trengt de fem timene ekstra akkurat nå! Det er mange konfrontasjoner man skal ta når barna er passe Q4! Det er mange konfrontasjoner man skal ta når man jobber, er gift, har kjæreste, leverer på skolebussen, har barn, blir syk og rett og slett lever! Atter en gang fant jeg styrken til å si min mening da jeg ble  mor for første gang! Det var den tøffeste opplevelsen jeg noensinne har hatt, men det var en fantastisk deilig følelse å ha noen å kjempe for! Det har vært mange skjelvende taler opp igjennom i forskjellige situasjoner, men åh så befriende å tørre å si sin mening og kjempe for sitt! Prøv det...det er så inderlig verdt det!

"Stress ikke med å være mer enn du er. Du er mer enn god nok! Ta livet med ro, nyt en kaffe og la dagen bli som den blir. Det er DU som avgjør hva som er din perfekte dag, la andre avgjøre sine"!

Indre ro vil du oppnå den dagen du slutter å bry deg om hva andre synes om deg".....Currently under construction...

"Det er umulig å forstå hva andre mennesker har gått gjennom uten å oppleve det selv. Men vi kan ikke oppleve alt. Det vi kan gjøre er å ta andre mennesker på alvor og ha respekt for deres liv"!

I rest my case:-)

Jeg vil avslutte med å dele ordene til min nåværende mentor! Vær den beste versjonen av deg selv!

Klemmer til dere alle!

Jeg er meg! Take it or leave it;-)

Le deg vakker.....

Vel.....jeg har lest utallige artikler om hvordan latter både forynger, forlenger livet og forbedrer utseendet! Det eneste spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor i all verden er ikke jeg da for Cindy Crawford å regne? For er det noe jeg har vokst opp med så er det haugevis med humor og latter! Det er nok ikke til å stikke under en stol at selv om du tar så mange latterkurs (ja det finnes latterkurs), at du til slutt har en diplom på veggen som gir deg tittelen "latterlig mester", så blir du ikke biologisk yngre av den grunn! Men latter gjør definitivt noe positivt med kropp og sjel!
For mange utenforstående kan det virke banalt på grensen til groteskt at jeg og min far fikk oss en god latter over det siste bildet av mor (velsigne henne), eller at Kurt og jeg lå bokstavelig talt langflate og lo på foreldrerommet på sykehuset, mens vår datter lå tilkoblet til maskiner og kjempet for livet!
Det var ikke latter utløst av frykt og sorg. Det var latter over humoren vi så i den gitte situasjonen. Vi lo ikke av mor, men vi lo av pappas iherdige forsøk for å lukke munnen hennes for å få tatt nettopp det bildet på mine oppfordringer. Vi lo ikke av at Siren som lå perforert av slanger og nåler med døden pustende i nakken på naborommet. Vi lo av brakfisen jeg slapp foran to overleger og syv legestundenter under legevisitten samme dag!
Men midt i sorgen var disse latterkulene så inderlig forløsende! Det er viktig å le! Kunsten er å ikke le av noen men med dem! Det er fantastisk å kunne le av seg selv! Jeg gjør det titt og ofte! Nærmest daglig! Dere har sikkert vanskelig for å tro det, men jeg har mye rart for meg, er en anelse klønete og har en livlig fantasi! Det blir mye latter av slikt! Jeg kan le meg ihjel av en bolleoppskrift for eksempel! Jeg tror ikke Kurt syntes det var like rasende festlig da jeg hev meg brølende av latter opp i sengen klokken 0420 med en åpen lett skvettende melkekartong (graviditetshalsbrann) og ber han lese på den! Der står det sirlig nedskrevet en tilsynelatende perfekt oppskrift på boller. Under ingrediens oppramsingen og forklaringen på hva som skal i bollen først og sist, står det en enslig setning, "stek bollene". STEK BOLLENE! Jeg trodde jeg skulle dø av åndenød da den første latterkula satte inn som ett godstog over hardangervidda! STEK BOLLENE....Ja men HVOR LENGE....og HVOR MANGE GRADER skal ovnen skrus på! Joda, de hadde fått med seg essensen av sluttresultatet! Vi har gitt deg oppskriften på ett fantastisk produkt, hvordan sørge for å få ett perfekt slutt resultat....Well, thats for me to know and you to find out:-)) Dette er sikkert ikke hysterisk festlig for noen av dere, det var strengt tatt ikke det for Kurt heller på den tiden av døgnet, men jeg ler enda av den. I dette øyeblikk også faktisk!
Den er så uendelig viktig, latteren! Ta dagen idag for eksempel! Jeg har fartet fra almennlege til ørelege, OBS på slitu til ski storsenter med skuldrene over ørene av stress for å få ordnet hastetimer og ny telefon da den gamle valgte å ta kvelden! Jeg har vært så indelig langt fra lattermild som det går an å komme! Joda, lille Siren fikk frem latteren med sitt lille Gollum stunt med en finger opp i nesen min idag også (se forrige blogginlegg), og Sunniva fikk frem en latter da hun fikk beskjed om å ha på seg brillene og satte dem ytterst på nesen for så å agere gammel bestemor og kikket ufortrødent over brillene på telefonen til mamma som hun fikk låne å splle på i påvente av storesøsters ankomst fra SFO! Men det som idag fikk latteren til å løsne så kraftig at jeg nærmest lo på meg astma, var en flamenco danser sendt som vedlegg til en kommentar av Eva Rosa! Dette er en slik intern morsomhet at en forklaring av den vil drepe hele humoren! Men en slik forløsende, energigivende og helsebringende latter kommer når man minst venter det!
Så takk kjæreste Eva for at du gav denne dagen ett humoristisk innslag jeg kommer til å le av i flere år fremover:-)
En god latter forlenger kanskje ikke livet, men det blir så inderlig mye morsommere å leve det:-)

Ta tak i deg selv!

Når du sitter der i mørket og tunge tanker sveiper gjennom hodet den ene hånd i hånd med den andre, da er de stundene man lovet seg å huske når det raser nedover borte!
Men hvis jeg bare tillater meg selv å gråte ferdig og så tar tak i meg selv når hulkene går over til snufs, da ser jeg dem. De dukker opp en etter en. De smilende små minnene jeg lovet meg selv å aldri glemme. Ei lita varm hånd i min, ett "mamma jeg elsker deg", En liten ustemt sang om at mamma er den vakreste (på engelsk bedyrer fireåringen der hun krøller tungen ekstra mye når disse rørende meget norske ordene glir over leppene hennes:-) Ei lita åtte år gammel snuppe som nettopp har lært seg betydningen av nese og er hysterisk fascinert av at det går an å trekke snørr gjennom nesen, hvorpå hun en sen kveld på toalettet tvinger hodet til mamma bakover, krever en snørrdragning og tar nesen til mor så tett i øyesyn at hennes øyne går i kryss og tungen kommer ut i ren iver. Gjentatte ganger får jeg det lille lykketroll ansiktet så nært det er mulig opp i nesen. Nesen er ubeskrivelig tørr etter sjette gangen og det er vel bare en mor full av kjærlighet til sitt barn som kan la en flyktig sammenligning med en vakker versjon av Gollum beskrive prinsessen som nå har en finger på vei inn i nesen til mor da det etterlengtede snørret viser seg å utebli! Det er vanskelig å ikke le i slike situasjoner. Men det er slike situasjoner som er så viktig å hente frem fra sitt indre når latteren er milevis unna!
Ett "du er verdens beste mamma du", "du er kongen av havet du" (Jeg har etter alle sigende fungert som kaptein sabeltann helt siden turen i Dyreparken), Du er lur du mamma, ett vått kyss på kinnet av ei lita tannløs åtte år gammel jente etterfulgt av ett "Jeg ekskler deg mamman min" (ikke skrivefeil nei...). Gledeshylene etter to timers adskillelse, "bare min mamma du, og bittelitt Siren sin for det er du jo nødt til"!
Det er hundrevis hvis ikke tusen av slike øyeblikk, utsagn, lattermilde hendelser og kosestunder å hente frem. Kunsten er å la dem bli sterkere en sorg og fortvilelse. Det er nødvendig å sørge, gråte, rase og fortvile, men ikke slipp taket i deg selv. Spar på morsomme, rørende, kjærlige og fantastiske hendelser og la de gå som ett indre billedlig mantra når tungsinnet tar over og gråten har stilnet. Det er uvurderlig.
For det som kommer fra de som står deg nærmest er ekte, usminket, sant og ærlig!

Nye krefter til livet....

En uke i paradis gir krefter til ett år med gleder, sorger, latter, gråt, krangler, tap, kjærlighet, små og store begivenheter og tålmodighet i uante mengder! Det er ubetalelig det!

Første kvelden

Utsikten fra hotellrommet

Wifi?

Dusj og do i spektakulært design!

Yeah!!!

Atter en utsikt!

Ah...

In love in paradise!

Mat må man ha selv i vakre omgivelser!

Happy go lucky selfie:-)

Playa Del Cura by night!

SE...Palmer!

Havutsikt fra rommet dog gjennom glassplate!

Superb!

Min lille frokostgjest hver morgen med brukket for, oppfostret på knekkebrød:-)

Again..Ah....

Takk Gud for Podcast;-)

Utsikt fra Guantanamo, verdens hyggeligste restaurant med verste navnet!

Do i here HOLIDAY!!

Noen har vært meget tørste og blitt meget skuffet...

Puerto Rico

Iskaffe alla Puerto Rico:-)

Jah...Smykke fiksing før foretten:-)

Vi nyter, men ta bildet FORT for jeg måååå tisse NÅ!

Stranda ja....

Vakkert på kvelden bak pleksiglasset:-)

Sjå kor fin eg e;-)

Jag e den snyggaste:-)

Palmesus by night

Man kan bli harmonisk av slikt!

Lokal geitost!Overrskende smakfullt!

Blir jeg brun nå tro? Hjelper det med blitz refleks attpåtil?

Og der var strandsengene ja. I bakgrunnen båtparade til ære for sjømenn!

Vi har det fint gitt!

Litt blogg og kamp med WIFI nettet!

How You doing...

Nei nei nei...sjekk fossen bak oss! 

Ok da...Looking good!

Har jeg stort nok hode til å skjule baken tro....

Jeg har ihvertfall lange nok armer ja...

Ah den følelsen...

Beach selfie!

Klar for det meste i dette antrekket her ja:-)

Bruce....

Eh...

Evnen til å få mennesker til å le er fortsatt intakt:-)

Pool in the morning (sånn rettere sagt kl 0630)

Morgenstund har gull i munn...

kapret de faste plassene før frokost ja!

Rett og slett vakkert!

Her klatrer husene....

...Der huleboerene engang levde i fred og fordragelighet!

Vel.....

Se ei Furu.....Almost!

Eh....Dørstøtta vår:-))

Oh happy day.....

Enda en vakker pleksiglass utsikt!

Klar for siste kveld ut med jukseantrekket i boks!

Skål for en fantastisk tur!

Soon ready to depart!

Energi til bussturen!

Montro om bussen har grønne vinduer!

Snodige formasjoner rundt om i fjellene, montro om det er naturlig!

En liten anelse rødt der oppe!

Landsbyer poppet opp som popcorn i microen!

Smil trall og vær glad...humor det må vi ha....

We will be back!

Got to love it!

Lånt mine solbriller for selfie time ser jeg ja:-)

Oh i will miss this!

And so will I!