Du skulle dø som baby...Idag feirer vi din 9 års dag!

Kjæreste Siren jenta mi!

Mamma vil med dette gratulere deg så inderlig masse med dagen din! Er det noen som er berettiget gratulasjoner i så tilfelle så er det deg min lille vakre rampete prinsesse! Jeg husker som om det var igår den dagen du ble født! Det vil si, jeg husker deler av den og det store øyeblikket da 36 timer med intensitet var over og som Simba i løvenes konge ble du løftet opp i luften fortsatt lenket til meg og du så rasende ut! Ordentlig sinnatagg! Min første tanke er jeg ikke stolt av men det var synet av deg som fikk den til å komme! "Himmel jeg har født ett troll"! Lite visste jeg i det sekund at hvis jeg hadde plassert ordet lykke foran troll så hadde det vært den riktige tanken!
Jeg var lettet! Lettet over at det hele endelig var over og at du endelig lå i armene mine! Du hadde det vakreste lille krøllete ansiktet jeg noensinne har sett og du hadde langt svart hår! Du ble født med luggen hengende ned i øynene dine du:-)
Selv midt i den enorme lykkefølelsen kjente jeg ett stikk i hjertet. En følelse som ikke skulle være der! Gråten din stilnet ikke! Jordmødrene tok deg fra meg, målte og veide deg, hipset rundt på deg og du skrek sterkere og sterkere for hver bevegelse! Lite visste vi da at skrikene kom fordi du hadde enorme smerter! Mens vi hipset, målte, veide og sang for deg fikk du det ene hjerneinfarktet etter det andre! Smertene dine må ha vært utålelige! Du sovnet innimellom av ren utmattelse! Det varte ikke lenge før anfallene dine kom og vi skjønte hvordan det var fatt med deg! Du ble dømt til døden, hastedøpt og mamma leste side opp og side ned om foreldre som forkastet sine barn i slike tilfeller! Forkaste deg! Hvordan skulle jeg noensinne kunne forkaste deg! Mitt kjempende vakre lille lykketroll! Du skulle dø sa legene og jeg skulle være der og følge deg hjem! Fra den dagen jeg fikk holde deg i armene for første gang og du ble tatt fra meg av legene og kjempet for livet gikk det flere dager før jeg fikk kjenne varmen din, lukten av deg og den levende kroppen din! Da jeg fikk deg i armene igjen omgitt av slanger og måleinstrumenter lovet jeg deg at jeg aldri skal slippe deg uansett! Aldri! Idag er du en livsglad ni åring som har trosset alle legers spådommer selv om du enda og resten av livet kommer til å kjempe kamp etter kamp! Men du er her, du ler, danser, prater, løper leker, gråter raser og deler ut klemmer til alle! Jeg elsker deg jenta mi og er så stolt av deg! Hipp Hipp Hurra for verdens tøffeste ni åring!