Jeg liker den tittelen "Annerledeslandet". Jeg har lånt den fra bloggen til ei av de sterkeste og flotteste kvinnene jeg kjenner. Mammaen til Oda! Den får meg til å føle meg spesiell! Den symboliserer at vi som har barn med spesielle særegenheter er en egen gruppe! Jeg føler meg unik men ikke alene! Gjennom tiden fra Siren sin fødsel og frem til idag har vi vært i kontakt med ett enormt mangfold mennesker både innenfor instanser og utenfor som hever øyenbrynene når jeg på autopilot forteller om mine barns kromosomavvik, hvor sjeldent det er og hva det innebærer! Det høres nok litt snodig ut, men jeg kjenner en viss stolthet! Vi er unike og spesielle på papiret og i hverdagen! Det er deilig å ha kommet dit at jeg er stolt av det! Det er ingen skam, det er barna mine! Jeg tenker nok at alle ønsker vi innerst inne å føle oss unike og spesielle. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg helt klart valgt en annen måte å være unik på, men universet tok valget for meg og idag er det for meg verdens mest naturlige versjon av det å være unik! Helt frem til torsdag! Kontroll på Habiliterings tjenesten i Fredrikstad hos en av Østfolds flotteste leger Arve Vøllo. Det var noe han sa rett før vi forlot kontoret hans.
-"Alle har vi ett avvik Siri. "Hvis hver og en av oss hadde tatt en utvidet kromosomprøve, så hadde mesteparten av verdens befolkning fått seg en stor overraskelse." "Det er faktisk ikke til å unngå".
Jeg har grunnet på dette disse dagene etterpå og jeg tviler ikke på at han har rett! Så velkommen inn i Annerledesland hver og en av dere! Vi er alle unike, vi har alle vårt og selv om ikke alle har papirer på det så lever vi alle og enhver med hvertfall en fot i annerledes land:-) Her er det faktisk ganske flott og det er ganske supert å ha ett avvik å bruke for hva det er verdt om det så bare er en unnskyldning for å være seg selv på godt og vondt:-)
God påske alle dere flotte unike mennesker der ute!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar