PUUUUUUUST!

nullsyvtrettifem!! Det er lørdag. Jeg har satt vekkerklokken på men sovet glatt forbi den! Ambisjonene var store da jeg veltet i seng omtrent en time etter planen fredag kveld! Huset fløt og kreftene rant ut! Imorgon, imorgon men ikkje idag.... Jeg tusler ned mer eller mindre stillegående i knirke trappa fra 2006! Setter på kaffen så lydløst som mulig, hysjer på katten som gnir seg inntil alt som bråker og gir klart og høylydt utrykk for at hun er døden nær av sult etter å ha overlevd ene og alene på tørrfòr i åtte timer!
Katten får sitt, kaffe trakteren annonserer litt for høylydt at nå er kaffen klar og i mellomtiden har jeg stått midt på gulvet for å prøve å finne ut hvor i allverden jeg skal begynne!
Jeg skjenker meg en kopp kaffe i håp om at den kan kurere gruff uavhengig av merke! Den lettere slitte røde fleece jakka blir til moteekspertenes fortvilelse akkompagnert av ett bar dyp rosa crocs! Jeg setter kursen for verandadøra! Det er tre steg igjen til alenetid og sakte oppvåkning! Kadabang.....Sunniva har etter beste evne forsøkt å liste døra forsiktig opp etter gjentatte formanginger om at vi er stille på morgenen så Siren får søvnen hun trenger, som direkte oversatt betyr at mamma får den alenetiden hun trenger!!! Godeste Bessepa har isolert karmene med gummilister for å dempe lyd inn. Det er bare det at dørene ble hakket trangere og muligheten for å lukke dem stille opp uten erfaring forsvant som dugg for  solen!
"kan jeg komme ned mamma" hvisker prinsessen høyt og tasser ned i takten av mammas hysjing, mens hun stolt bedyrer at hun har tatt på seg kjole!  Barne vakten skrues på med lav lyd, frukt finnes frem og endelig forseres meteren som ender i frisk luft, ro og telefontid. Jeg får puste tiden min om enn litt vaklende!
Jeg tusler inn ti minutter etterpå! Sunniva har lagt seg til rette på sofaputene med teppe og later ikke til å ense omgivelsene! Litt fraværende konstaterer jeg høyt at jeg får sette igang og få orden her! Totalt fraværende er da ikke Sunniva for hun kommenterer så fint at "her er det da vel så ordentlig mamma"! Hjertet svulmer over av kjærlighet og jeg ignorerer de små armene som febrilsk forsøker å vifte meg vekk da en kos er i gjære! Jeg står i veien for barnevakten nemlig!
Jeg smiler for meg selv og setter igang å lete etter ei lita flate jeg kan få plass til å legge fra meg mobilen på. Den ender i lommen!
Jeg tusler ut med søpla, henter posten og slår av en høflighetsprat med naboen. Det er på høy tid å vekke eldste snuppa! Jeg tar ingen hensyn til knirkefri gange på vei opp og på 6 trappetrinn bestemmer jeg meg for å rydde badet før jeg vekker tidenes mest aktive prinsesse! ti minutter etterpå er badet ryddet og enslige sokker bæres i en kurv under armen inn på rommet til Siren. Hun pleier å bruke lang tid på å våkne og da er multitasking i form av vekking og sokke parring innafor! Men jeg får ikke opp døren! Bare litt! Nok til å se at rommets innhold iform av dyner, puter, bamser, bøker og ett tilfeldig utvalg av bilder ligger som en barrikade oppetter døra. Med en lettere irritert bevegelse får jeg opp døra såpass at jeg klarer å lirke meg inn på ett vis! Jeg kommer med den daglige leksa om at kasting er ikke greit, rydder halvhjertet, funderer over hvor stille hun har rotet og setter meg til med sokkene! De åtte første parene går heller smertefritt, men der stopper det! Siren skal hjelpe (ære være henne for vilje og entusiasme). Dermed er det sokker over hele rommet! Mesteparten havner på gulvet foran henne. Jeg har plukket en fra lampa og to fra isbjørnen på kommoden da Siren bedyrer at hun må tisse! "Da går vi på do" sier jeg idet jeg snur meg! Hun står med bleia på knærne og tisser i sokkehaugen! Vel, da var det hvertfall ikke jeg som sørget for utsettelse av arbeidet denne gangen! Jeg geleider henne irritert inn på badet med ei dryppende bleie i hånda. Plasserer henne på do og rydder urinkatastrofen! Når jeg kommer tilbake sitter hun aldeles ikke på do, men har står og spytter på vasken og ler så hun tisser på seg igjen! Jeg er helt forelsket i oppfinnelsen klor spray! For en uke siden lovet jeg meg selv å ta enhver hendelse med humor! Hvor mange ganger skal man falle av en hest før man kan kalle seg en erfaren rytter...100 ganger faktisk! Så etter idag har jeg bortimot 87 ganger igjen når det gjelder fravær av humor i visse situasjone før jeg kan kalle meg for latterlig!
Vi kommer oss da endelig ned i første etasje, men nå har jeg nok vært streng en gang for mye etter Sirens mening så turen ned trappen består i å verge seg for spark og slag samtidig som jentungen skal trygt ned trappa! Lekebiler og andre ting som ligger innen rekkevidde flyr i alle retninger. Jeg skjenner, rydder, lager frokost, rydder igjen, får en bil i panna og endelig litt mat i ungen! Det roer henne såpass at jeg tør å tilby henne Ipaden for å få ryddet resten av kjøkkenet!
Nå skal vi på Rema! Den ukentlige handlingen1 Men do først! Alle tre! Siren nekter! "Jeg har tisset" bedyrer hun! "Nei, sier du det" humrer jeg! Hun er full av humor den jenta, men ironi er ikke hennes sterkeste side:-) Hun er på full fart inn i puperteten og har humørsvingninger på høyde med ei premenstruell geit! Denne gangen sparker, biter, slår og klyper hun seg selv i nøyaktig tre minutter, før hun bryter ut i trøstesløs gråt ettetfulgt av hikstende latter som stopper like brått som den satte igang! "Tell til tre mamma". Jeg teller lydig en, to, tre og idet bokstaven e forsvinner ut i luften tisser hun mens ansiktet lyser opp i ett stort stolt smil.
På vei ut døren krangles det om nødvendig jakkebruk for solen skinner jo! Siren pakker armene fulle av sine fem kjæreste eiendeler, for man vet saktens ikke om man kommer tilbake etter en tur på Rema. Vel fremme sånn hals over hode med tre poser flasker for panting, trener jeg køkultur med jentene ved panteautomaten til medkunders store frustrasjon. Men posene blir tomme, Rødekors får sine penger og vi beveger oss sagte men sikkert innover i butikken mens Sunniva får trøst og tårene tørket fordi vi ikke vant på automaten:-) Siren øyner en rullator og med sin fetisj for apparater med hjul er hun raskt på pletten, Jeg averger rullator kapringen i siste sekund og får ett takknemlig smil av damen som eier den. "Du har ditt og stri med kjære du", sier hun til meg mens jeg forsøker å skjule at Siren ønsker å gå løs på henne med bare nevene fordi hun ikke får låne rullatoren til den "slemme" damen! Jeg svarer mens jeg svelger gråten i halsen som sprenger fordi noen ser! "Det har du rett i kjære du", men jeg får det til å fungere". Hun smiler bare og nikker. Jeg kjenner øynene hennes i nakken når vi går derfra.
Handleturen går som vanlig. Sunniva gjemmer seg ved enhver anledning og legger seg sur på gulvet når hun ikke får sitte i den fulle vognen. Siren fungerer optimalt frem til ostedisken men havner der på gulvet. Mellom pølsene og kjølediskene stikker Siren av, Sunniva har gjemt seg igjen og jeg roper etter henne mens jeg løper etter Siren. Ved saft hylla har jeg fått nok og truer med manglende lørdagsgodt hvis dem ikke hører. Siren forstår ikke betydningen og stikker av igjen. Sunniva går som ett lam de fire meterene til godteriet og får lov til å plukke godtet sitt mens Siren og jeg henter de øvrige varene. Ved kaffe hyllen møter jeg på tre kjekke karer. Jeg kikker å diskret som mulig mens jeg sørger for at Siren ikke løper. istede legger hun seg ned igjen. Med ett flytter jeg sansebruken fra å se til å høre. Jammen er ikke guttegjengen sørlendinger! Med tidenes tydeligste skarre R kommanderer jeg Siren "Rrrrrreis deg opp". Hun ser på meg med store øyne og lurer på hva som går av meg. "Er vi i Farsund mamma" spør hun og forblir liggende. "Nei jenta mi, vi er ikke i Farsund", sier jeg så høyt jeg kan på kav sørlandsk. En av guttene ser på meg, smiler og begynner å koste foran de to andre med en kost han akter å kjøpe. De ler og forsvinner rundt hjørnet til kassen. med ett får jeg enorm hjemlengsel samtidig som jeg innser galskapen i å eventuellt bringe en mann inn i dette kaoset:-)
Vi møter Sunniva som strever med å nå colaflaskene midt på rekken av godteribeholdere. Hun har fyllt posen i bøtter og lass og bedyrer unnskyldende at cola flaskene er det siste hun skal ha:-) Vi plukker de vanlige sjokoladene til Siren, får betalt og kommer oss hjem uten nevneverdige hendelser.
Maten settes inn, klær henges til tørk, mere rydding, en mindre dramatisk do tur, sekken pakkes og klærne krangles på. Ett nytt flyttelass av bamser og dupeditter medbringes før vi hals over hode atter en gang entrer bilen. Denne gangen med kursen for Skansehytta. Vi nyter utsikten de hogde trærne åpenbarer før vi tusler opp over mot hytta. Sunniva bærer med seg marihøna Gunn, som hun så i alt kaoset av bark og jord. Vi kommer oss opp, benker oss ned og løper litt rundt i en "du klarer ikke ta meg" lek før jeg bestemmer at tiden for å grille pølser nærmer seg! Jeg går for å finne engangsgrillen. Den er ikke der! Det eneste vi glemte var den! Sunniva jubler! "Kalde pølser, kalde pølser, kalde pølser yeah"!!! Siren er opptatt av lekebilene hun kjører utfor kanten av bordet og jeg er mest opptatt av å pleie følelsen av å være tidenes dårligste turplanlegger! Så det blir kalde pølser, nye runder med løping og lek før vi setter kursen hjem.
Jentene er slitne og kvelden forløper rolig. Sunniva maler på ett stykke tre hun fant i skogen og Siren leker med bilene på gulvet mens hun bæsjer i bleia. Bleietørr i en alder av 15 er målet! vi har 5 år og i overkant av to måneder på oss! Jeg håper det er innafor!
Norges nasjonalrett Grandiosa blir godt mottatt og sengene inntas etter endt måltid! Vi begynner klokken åtte og 2145 sovner Sunniva! Vi kjører ikke Melatonin i helgene vi!
Så er det mammas tid med blog samt te på terassen! I morgen er det søndag! Hva vil den dagen bringe?

Hvordan har din lørdag vært?:-)