Men nå er det nok! Nå skal jeg gjøre de oppgavene jeg må, ta de kampene som måtte komme og gjennomføre de samtalene som kommer med en stor porsjon humor og ironi! For jeg innser akkurat i dette øyeblikk når solen går ned bak åskammen, at det er bedre å kjempe med ett smil enn å troppe opp som en premenstruell lemen med tårer i alle retninger og psyken til en trassig treåring!
Det er mennesker idag som flykter hals over hode, blir skilt fra familie og venner, sulter, fryser og lengter sårt etter en tannbørste! Jeg trenger ikke det! Jeg er trygg! Jeg har barna, familien og venner! Enda de befinner seg litt her og der så vet jeg hvor dem er og at de er trygge. Jeg har hjemmet vårt, bilen, penger, mat i kjøleskapet og mer enn nok klær til oss alle! Jeg har mulighet til å sende barna på skole samt aktiviteter og ro nok til å gi dem kjærlighet og trygghet! Jeg har alt det mange mennesker så sårt lengter etter.
Derfor burde jeg ha innsett før at jeg faktisk er rustet til tennene med krefter og ressurser til å ta mine og barna sine kamper, samt til og med le litt av det hele selv om humoren kan være vanskelig å finne midt i kampens hete!
Jeg innså her om dagen hvor snever verden kan være for enkelte! Hvor lite som skal til før man bruker opp energien sin på negativitet! Jeg er med i en facebook side for interiør! En dag legger ei jente ut ett bilde av en nydelig katt med stuen i bakgrunn. Dette bildet blir fjernet ved ett tidspunkt. Her forleden la hun ut bildet igjen med spørsmål om hvorfor dette ble fjernet fra siden! Kommentarene haglet! Noen skjønner ikke hvorfor det ble fjernet og ytrer sin fulle støtte til jenta! Andre raser og ber henne finne en dyreside hun kan plage med katten sin! Det haglet inn med kommentarer til jenta med den nydelige katten hvor hovedvekten var negativitet! Jeg kjente jeg ble trist på vegne av alle de som lot seg engasjere og provosere av dette bildet! Jeg ble rørt da jeg leste den ene kommentaren til jenta hvor hun bedyrer at katten er det aller fineste hun har! Jeg har selv lagt ut bilde av katten min Doris på denne siden, men jeg var da så hensynsfull vedrørende andre menneskers interiørsyn at jeg lot lammeskinnene være i fokus og ikke katten!
Grunnen til at jeg tok med dette er for å illustrere hvor lett det er å montere skylapper på seg selv og hvor vanskelig det er å få dem av uten hjelp! Det er verdier og det store bildet det dreier seg om! Jeg har hatt disse nevnte skylappene alt for lenge og idag gjorde jeg kort prosess og klippet dem av!
Fra nå av skal jeg se menneskene bak instansene og ikke se dem som ene og alene ett verktøy for mitt og mine barns velvære!
Med målet for øye vil i tillegg til agendaen være at hver og en skal forlate møtet uten å vite helt hva som traff dem, i suverent humør og i besittelse av ett engasjement de ikke har kjent siden de startet i jobben!
Hvis jeg mot all formodning ikke vinner frem på disse møtene har jeg allverdens tid til å skrive anker!
Anker har jeg skrevet i fleng før! Jeg har maler liggende faktisk så mange anker har jeg skrevet! Noen ganger må jeg anke hele fem ganger før saken går igjennom! Utmattelses prosess er ikke å kimse av nemlig!
En av mine artigste opplevelser når det gjelder anker som har gått igjennom er når vi søkte på krabbetrenings utstyr til Siren! Vi begynte å søke da Siren løftet overkroppen med armene. Hun var omtrent 1,5 år! Det var ikke nødvendig med slikt utstyr mente ekspertene. hun skulle vel aldri krabbe! Vi kunne få ett ståstativ som låste henne fast i en stilling og var så fancy at det kunne tiltes såpass at hun til og med kunne stå på hode om nødvendig! Det var så stort at vi trengte eget rom til det! Men ett magebrett med fire små hjul som fikk plass i en liten skuff var verre å anskaffe! Jeg anket og maste på hvert enste møte den agendaen hadde noe å gjøre og fikk samme svaret hver gang! Men etter langt om lenge fikk jeg endelig medhold! Siren hadde enda ikke begynt å krabbe men ryggen min verket intenst etter å gå tvekroket å holde henne under magen mens jeg flyttet bena og armene hennes diagonalt med bena mine for å øve inn krabbingen! Den dagen jeg leste det brevet var det som å vinne i lotto:-) Men dagene ble til uker og ukene ble til måneder før pakken med krabbetrenings utstyret endelig fant veien til oss med spesialleveranse! Da jeg gikk for å åpne døren kom Siren krabbende etter og satte seg på pakken som ble plassert på gulvet da jeg trengte hendene for å skrive under papirene! "Tusen takk" sa jeg til den smilende leveringsmannen, gav han papirene, løftet forsiktig Siren av esken og leverte den til mannen med beskjed om å levere den tilbake dit den kom fra! På pakken skrev jeg "To little, to late", "men takk for engasjementet". Med vennlig hilsen Siri M Ertzeid. to dager senere ble jeg sykemeld fordi ryggen gav opp og de følgende dagene frydet Siren seg over krabbeselskap på gulvet hele dagen!
Det ironiske er at jeg lett kunne laget ett slikt krabbetreningsbrett selv:-) Men ryggen ble bra igjen, Siren fikk store mengder gulv trening i tillegg fikk Kurt og jeg oss mange gode lattere! Det er sjelden så galt at det ikke er godt for noe!
Det er neimen ikke sikkert om en god latter folenger livet, men den gjør det desidert morsommere:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar