Så vil jeg stille atter ett spørsmål ut i luften! Hvis du har ett multihandikappet barn på 9 år som er tre år i hodet, med språket til en toåring, vurderingsevnen til en ettåring og evnen til å vurdere hendelser som en 1,5 åring, ville du sendt dette barnet alene på en skolebuss med en sjåfør du knapt vet hvem er uten en trygg ledsager fordi barnets faktiske alder er 9 år?
Etter 4 år med stabil skyss av prinsessen med tidenes herligste, mest omgjengelige og ansvarsfulle sjåfør og pålitelig bussfølge fra skolen får jeg idag beskjed om at den form for luksus ikke er tilgjengelig mere fra og med idag! Ny og heller upålitelig sjåfør og bort med bussfølget som består av lærere fra skolen! Fordi elever som er særs utagerende og har epilepsi har blitt flyttet til en annen buss blir det ikke ansett som nødvendig å følge de gjenværende barna på en trygg måte til skolen! Det kan så være at de gjenværende barna som skal ta bussen ikke står i fare for å kolapse eller angripe medpassasjerer men det er vel ingen grunn til å ta fra dem og foreldrene tryggheten! Jeg kan bare snakke for meg selv og min egen datter hvis aldersnivå er beskrevet ovenfor! Idag gråt hun da hun kom av bussen og hennes egen forklaring på det var "Kjøre andre bussen", "Kjøre Ragnar sin buss", "Bussen kjører så fort mamma", "jeg er redd på bussen mamma", "jeg vil ikke på skolen mamma", "jeg vil ikke kjøre buss mere mamma"! Hva skal mamma svare til det? Det tar 15 minutter og kjøre en vei til skolen! Henting og bringing vil ta en time hver dag! Så har jeg ei lille Sunniva som også skal hentes og bringes på skolen! Hva når jeg nå kommer i jobb? Det er folk på skolen til Siren fra 0830 og barna må hentes 1550! Hvordan løser man den kabalen? Hvorfor blir vi fratatt tilbud som har gjort at hverdagen fungerer? Hvorfor blir barna skadelidende bare fordi de ikke er agressive eller kritiske nok!
Jeg hadde en diskusjon med ei mamma til en medelev av Siren idag! Før vi visste at tryggheten med skoleskyssen ble revet fra oss! Vi var skjønt enige om det faktum at vi, selv om det nesten er for galt å si det, er så sjeleglade for at døtrene våre er såpass funksjonshemmede som dem faktisk er og regnes som svake! Da er det hvertfall ett lite håp om at kommunen lar barna våre få fortsette på Spesialskolen med suveren kompetanse fremover, selv om kommunen ytrer at "disse barna" koster alt for mye for kommunen å ha der som kompetansen er! Vi hadde ingen ide at noen timer senere skulle tryggheten bli revet bort som ett sirlig limt plaster!
Jeg vil være sikker på at jenta mi har en trygg skolevei. Slik det er idag har hun ikke det! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men akkurat nå er jeg glad for at jeg er arbeidsledig så jeg selv kan sørge for å få jenta mi trygt på skolen og hjem igjen frem til de det gjelder tar til vett og sørger for den tryggheten for barna våre som vi har krav på!
Herr kanin var god å ha idag når tryggheten uteble!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar