And then it hit me.......

Jeg sitter her denne lørdags morgenen og er egentlig ganske nervøs for fremtiden! Jeg er uten jobb og har to barn med spesielle behov som strekker seg ganske langt og ser at bare i neste uke går det vekk tre dager med møter og kontroller! Jeg er i den fasen at jeg nå skal ut og søke jobb igjen og må faktisk gå igjennom hverdagen min bit for bit og se det fra en arbeidsgiver sin side! Det slår meg atter en gang at jeg er vel ikke den mest ideelle arbeidstaker her i verden! Følelsen av håpløshet slår meg litt i bakken! Men så begynner jeg å tenke på alt det jeg har oppnådd frem til idag!
Med konsentrasjons problemer har jeg kommet meg gjennom barne og ungdoms skolen, treårig jordbruks skole Web og mac design studie, Journalist studie, ett år med generell studiekompetanse og jeg har jobbet siden jeg var 17 år! Jeg har reist meg etter år med intensiv mobbing, Jeg skaffet meg hest som 13 åring, jeg har fått mine to ønskede barn som er helsøsken, jeg har hatt gård med hester, jeg har hatt samme jobb i 7,5 år på tross av det lille helvete det er å sjonglere jobb og to barn med diagnoser, Jeg har est ut til michelin mann størrelse og jeg har kjempet det bort igjen, Jeg har mistet kjære, Jeg har mistet og fått gode venner, jeg har fulgt hjertet mitt og gått fra trygghet til uvisshet og seiret på riktig valg, jeg har elsket og tapt, jeg har skaffet meg eget hus og egen bil, jeg har fått enorme mengder læring og jeg har vokst forbi det jeg trodde var mulig og funnet krefter og evner i meg selv jeg ikke ante eksisterte!
Mange har stilt meg spørsmålet: "Hvordan klarer du det", "Jeg hadde aldri fikset det"! Jeg har aldri noe svar på hvordan jeg klarer det, men jeg tror på det svaret jeg gir de som stiller disse spørsmålene og det er at du hadde definitivt klart det for man vokser inn i oppgavene, veien blir til mens man går og noen stikkveier er gått opp av andre i lignende situasjoner og disse blir små men viktige veivisere!
Man undervurderer seg selv i bøtter og lass, men ta ett tilbakeblikk på livet som har vært og list opp alt du faktisk har oppnådd så blir du gjerne positivt overrasket over dine egne evner og prestasjoner!
For meg løsner frykten for fremtiden litt ved slike tilbakeblikk! For både i forkant og underveis av mine prestasjoner i livet så har jeg gang på gang sittet med de samme bekymringene! Jeg tror at løsningene og styrken kommer når man minst venter det og aller mest trenger det, og står man på litt selv så løser ting seg sagte men sikkert!
Det er både skremmende og spennende å sitte her i en slags null posisjon hvor jeg nå i en alder av 38 år skal stake ut livskursen min helt på nytt! Jeg tror ikke frasen "Special need mothers gets the job done no matter what" vil skaffe meg en fasjonabel stilling i ett firma, men det er nok pådriv til å gjøre ett forsøk og nok motivasjon til å gå ut av den trygge vante boksen! All livserfaring kan brukes, man må bare vite hvordan og huske at det er alltid tre løsninger på en og samme sak!
Denne tankegangen har idag tatt meg fra å være helt på felgen med tanken "dette fikser jeg ikke" over til " Himmel Siri, dette fikser du som bare det! Brainstorm ideer og løsninger og målet med veien dit vil vise seg før du aner!
Det er faktisk en spennende tid og går i møte og med det i tankene skal jeg unne meg en sunn form for skepsis og møte hver dag med barnslig spenning i brystet!
Enten går det bra eller så går det over:-)
Det var mine lørdags refleksjoner:-)
Ønsker alle en super lørdag!