Kunsten å finne seg selv, hvem er du, hva er dine sterke sider, hvor godt kjenner du deg selv, hva gjør deg til deg, selvhjelp, få mer ut av livet, forandre ditt perspektiv, skap ditt drømme liv og ja.....jeg kunne fortsatt i det uendelige. Jeg er vel en av de menneskene som har jaktet på det meste av dette og lest bøker opp og ned i mente, tatt kurs med både helhetlig innsats og mer moderat iver, samt befunnet meg hjelpeløs på gulvet etter i overkant for mange meditasjoner i lotus stillinger og forvrengte forsøk på grasiøs yoga. Jeg har stresset på meg ryggsmerter i jakten på det perfekte hjem og lege anbefalte løfte stillingen når eldste prinsessen får sine anfall av pubertets nykker som møter en treårings trass. Den perfekte kroppen har det blitt mer av og drømmejobben.....vel den er der ute, bare jeg ønsker den hardt nok ifølge atter en bok med overdådig innhold og gull befengte løfter.
Nå sitter jeg da her og reflekterer under markisen mens regnet øser ned, barna befinner seg i bobil på Oppdal, jeg har sendt skattepengene ut til sine respektive eiere og hvisket ut følelsen av det uvante når det gjelder å være alene uten mine små øyenstener. Jeg kjenner på stresset rundt det perfekte liv, jeg kjenner vekten av bekymringene fordi vår Q4 tilværelse overhode ikke passer inn i arbeidslivet sin A4 tilværelse. Jeg forstår hvordan det må føles å være en formel i en avgrenset rubrikk som endel av ett Excel ark. Jeg har taklet krise etter krise og opplevd min største skrekk. Men det viktigste av alt er at jeg skjønner jeg har glemt å leve med jevne mellomrom midt oppi den heseblesende jakten på det perfekte liv.
Det gode er at mens jeg sitter her og skriver kjenner jeg plutselig at jeg virkelig lever. Jeg glemmer tid og sted, den arvelige hofta verker akkurat nok til at jeg forblir i nåtiden, huset vitner om mine panne rynkende prioriteringer denne uken, fremtiden er akkurat uviss nok til å være spennende, drømmemannen spankulerer fremdeles der ute i periferien og jeg har timer med bok skriving foran meg.
Når jeg sitter her og klaprer i vei på tastaturet faktisk uten særlig mål og mening, er det en setning jeg en gang har lest som danser rundt i hodet mitt. Det er nå livet er.
Det å senke både skuldre og krav til seg selv er lang fra ett nederlag. Det er å gi seg lov til å nyte livet. Selvsagt er det betryggende med stødig jobb, penger på konto og forutsigbarhet. Jeg tenker ofte på tiden da det var en realitet for meg. Men jeg ser også at jeg levde ikke. Jeg gikk på autopilot og lengtet litt sånn hemmelig etter pensjonist tilværelsen. Muligheten for å være kreativ uten restriksjoner og sjans til å rangle uten komplikasjoner. Misforstå meg rett, jeg er ett menneske som elsker rutiner. Jeg lever meget rutinert. Når man har barn som vippes av pinnen i helger og ferier er rutiner ubeskrivelig fantastisk. Men det finnes leggetider og det finnes barnefrie stunder. Disse stundene har jeg brukt til å nøre opp under perfeksjonismen. Rydde, vaske, suge til meg uendelige mengder kunnskap, forsøkt å få innpass i A4 tilværelsen, samt prøve å forstå Norges holdninger til alt som ikke er A4. Jeg kommer ikke til å slutte å tilegne meg kunnskap eller rydde for den saks skyld, men jeg vil lage en plan som innebærer alt dette som hører hverdagen til og for en gangs skyld legge inn tid og rom for kreativitet, forfatter nykker, blogg tendenser og stunder ute i naturen. Jeg savner friheten på hesteryggen, kriblingen i kroppen under male seanser, tap av tid og rom under skrive stunder og følelsen av frisk luft ved havet og i skogen. Det er på tiden å ikke ta sorgene på forskudd, være litt spontan, tørre å være meg uten å lese bøker om emnet og omfavne det faktum at jeg er en skap bonde som trives best med dyr og møkk under neglene, helt ok manikyr, ett hjerte som rommer mye og en forståelse for det meste som folk flest ikke kjenner brøkdelen av. Jeg er stolt men ydmyk og vet idag hva som er virkelig viktig for meg.
Nå er jeg spent på om du kjenner deg selv, vet hva som er viktig for deg og om du lever din sannhet. Disse spørsmålene er ikke tatt fra en og annen bok. De er fra meg til deg. Tygg på dem, føl på dem og gi deg selv svaret. Du vet....Det er du som er sjefen i eget liv. Med dette ønsker jeg dere en fantastisk sankthans aften og ett liv som er lagt opp til å nytes:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar