Drømmen med konkrete mål!

Alle drømmer vi og drømmene forandrer seg betraktelig etterhvert som vi blir eldre og situasjoner forandrer seg! Det er det fine med drømmer! Så er det målene! Det er ikke før i disse dager etter ett SSV kurs og nå i starten av ett DBV kurs at jeg faktisk har måtte sette meg ned å kjenne på drømmer, mål og veien dit!
Men det som er greia er at for å øke mulighetene for realisering av drømmer og mål, så må de deles! Det er akkurat det jeg akter å gjøre med dere idag! For så fort det er delt er det "out there" og da har jeg ingen reell unnskyldning for ikke å nå målene:-) Her blir det litt klipp og lim fra notater gjort underveis i kursene og noe er tilført her i etterkant! Here it goes:-)

Hvor vil jeg være om 10 år?

Om 10 år jobber jeg som journalist i KK 50%, har fast spalte I Foreldre og Barn om funksjonshemmede barn, jeg hjelper til I Home Start I Askim og har gitt ut mine 3 bøker om mobbing som skal implementeres I barnehager, barneskoler og ungdomskoler. Jeg er langt på vei, nesten ferdig med boken om livet med ekstra utfordringer.

Jeg elsker jobben min og har en indre flamme som brenner for det jeg gjør. Jeg holder enkelte foredrag om det å ha barn med spesielle behov og hvordan det går an å ha ett rikt og godt liv I en slik situasjon. Jeg maler ved siden av og har utstilling I ny og ne. Jeg er meget aktiv men tiden med familien rokker ingen ved.

Vi har flyttet fra Bakkeliveien og bor nå i ett stort hus med stor hage og 2 Kjellerleiligheter I ett koselig nabolag. I den ene bor mamma og I den andre har Siren fått sitt eget hjem med egne assistenter og mamma en armlengde unna.

Jeg trener hver morgen 5 dager i uken og har aldri følt meg bedre. Vi reiser en tur I året til ett fast sted I varmere strøk med begge barna og min kjære og jeg får oss en alenetur I året hvor vi enn velger å dra. Jeg nyter følelsen av å få se verden og oppleve alt den har å tilby.

Jeg implementerer minst ett kafe besøk hver uke med venner og sørger for minst en liten fun thing hver dag.

Jeg har kjøpt meg hest igjen, det vil si hele tre stykker. En til meg og en til hver av jentene. Økonomien min er på topp. Bufferkontoen er full og vi mangler ingenting! Pengene til bil lappen for Sunniva står klare og begge jentene har en solid bufferkonto hver for seg.

Jeg har en solid kjæreste som er flink til å bidra med hjemlige sysler og oppgaver og vi utfordrer hverandre på en utviklende og spennede måte.

 Hva ønsker jeg å utrette før jeg dør?

Gi ut bøker om mobbing.

Gi ut boken om spesielle behov.

Gi ut roman

Dra til Australia

Få hest igjen/ri western

Jobbe med familier med barn med spesielle behov, helst innen kommunen for der trenger de mennesker med forståelse og empati.

Skrive barnas historie.

Jobbe som journalist, skrive noveller.

Sørge for at barna er lykkelige og har de beste forutsetningene.

Holde ett barnebarn i armene.

På rideferie I Texas

 Hvem vil jeg være om 10 år?

Jeg vil være ei dame som trives med det hun driver med. Jeg vil være den som har mange baller I luften, men like vel er den trygge solide tilstedeværende mammaen barna trenger. Jeg vil være mine venners støtte og glede og ha powerfriends som virkelig gir meg inspirasjon og ny energi. Jeg vil være til hjelp for andre familier I min situasjon. Jeg vil være veltrent og I god form. Jeg vil være den som tar iniativ til utflukter, turer og morsomme opplevelser for familien. Jeg vil være den som prioriterer nok tid til meg selv og selvutvikling. Jeg vil være den barna kan komme til med alt som måtte dukke opp av utfordringer.

Jeg vil være den kjæresten/samboeren som overrasker stadig. Jeg vil være I ett forhold med en som er god med barna, hjelper til på alle områder hjemme og som er en god samtalepartner.

Husk folkens at dette er det jeg drømmer om å få realisert innen en periode på 10 år! Det er dit jeg vil og nå jobber jeg med å finne veiene som vil ta meg dit! Jeg har mange gode venner og powerfriends som jeg vet vil være en støtte, pådrivere, rådgivere og mennesker som heier på meg! Kunsten her er å tenke at dette er faktisk mulig! Det krever mengdevis av jobb for meg og jeg er nå på ett sted i livet hvor jeg er villig til å ta den jobben! 

Dette fikser jeg med de rette verktøyene det er jeg sikker på! Så her brettes det opp armer, jobbes med psyke, målsettinger, veien for å nåmålene, dags, ukes, måneds og årsplaner samt motivasjon og endring av tankegang! For første gang på det jeg kan huske heier jeg faktisk på meg selv:-))

You can do it, you can do it if you put your mind to it!

Q4-hva kan det være?

Var på foreldremøte i Sunniva sin bhg idag! Sjelden har jeg gruet meg mere til ett foreldremøte! Fikk en god start på kvelden da våre kjære naboer kom på middag! Jeg forlot barna, Hilde, Nora og Mormor i en litt kaotisk tilværelse og kjørte avgårde til møtet. Så fantastisk å ha slike mennesker i livet tenkte jeg på vei oppover. Mennesker som tar vår kaotiske familie for det den er, som den mest naturlige ting i verden. Som synes det er greit at jeg stikker fra dem rett etter middagen og som tilfører meg så inderlig masse energi og glede, at blåst bort var hele nervøsiteten for foreldremøtet og det eneste tankene kretset om på vei dit var hvor heldig jeg er som har slike mennesker rundt meg som tar oss for de vi er!

Det gikk uventet greit å fortelle de fremmøtte foreldrene om Sunniva og det faktum at hun har Q4. Men det var så lite jeg fikk forklart rundt det for Q4 delesjon er så bredt og det er så inderlig få som har det, derav lite forskning rundt det og vanskelig å vite hva Q4 har å ai for hvert enkelt individ som har det. Jeg fikk spørsmål om hva Q4 delesjon er for noe. Jeg husker ikke helt hva svaret jeg gav var, for akkurat da kjempet jeg fortvilt for å holde tårene tilbake. Jeg hadde lovet meg selv å ikke gråte. Det gikk med nød og neppe. Kampen blir størst når vennlige medfølende blikk treffer mitt. Smil bare Siri, bare smil. Jeg klarte det utrolig nok!
Jeg fikk spørsmålet fra Caroline, spesialpedagogen: Hvor mange i norge er det som har Q4 delesjon? "To, svarer jeg og holder blikket hennes". Og hvem er de to? Jeg tar meg selv i å kikke ned i bakken idet jeg svarer "mine to". Ja vi er unike vi og hvorfor jeg bøyde hodet da jeg svarte på det spørsmålet vet jeg ikke, for det er slettes ingenting jeg skammer meg over! Jeg er stolt over jentene mine og det faktum at vi som sagt er unike, selv om jeg skulle ønske det ikke var så strevsomt og følelsesladet å være unik!
Q4 delesjon er ett kromosomavvik. Hvert kromosom består av 4 armer. A armen, B armen, P armen og Q armen. Siren og Sunniva mangler hver sin bit av Q armen på kromosom 4. De mangler forskjellig mengde. Sunniva mangler dobbelt så mye som Siren, men Siren er født med flere hjerneinfarkt som har ødelagt hjernen hennes. Biten Siren mangler inneholder blant annet temperament styring, balanse, koordinering, kognitiv del for utvikling og flere andre ting som jeg ikke husker i farten. Sunniva mangler dobbelt så mye og nå er vi i startfasen på utredningen så jeg vet svært lite hva dette innebærer for den vakre jenta mi!
Hvis noen av dere der ute har spørsmål så kom så inderlig gjerne med dem så skal jeg svare så godt jeg kan!

Stor klem til dere alle!

Min drivkraft og styrke!

Det er alt for lenge siden nå! Jeg har hatt en av mine perioder hvor jeg har hatt nok med meg og mine nærmeste. Det er ikke til å stikke under en stol at det fører med seg store psykiske belastninger såvel som fysiske belastninger når man har to barn med spesielle behov. Jeg har ikke tall på hvor mange møter og kontroller jeg har vært på i forbindelse med begge jentene de siste ukene etter Norge kom tilbake fra ferie.
Jeg har hatt en slags sørgeperiode kan man si! Ferien var fantastisk og vi fikk virkelig brukt tiden godt! Men hverdagen med alt som hører til slo meg i bakhodet! Jeg har sittet i flere møter, foran mange forskjellige mennesker og brettet ut gleder, sorger, utfordringer, positive hendelser og andre aspekter av livet vårt. Mange av disse møtene ender ofte i tårer på ett eller annet tidspunkt! Jeg har tømt meg helt rett og slett. Jeg er ett menneske som står på med krum hals og gir meg ikke før kropp og hjerne sier stopp!
Det er fælt å inrømme at man til tider sørger over at man ikke har to 100% normale barn. Men det er faktisk slik at fra tid til annen må jeg inn i en slik sørgeperiode når det stormer som verst rundt meg og mine to små. I de periodene har jeg mer enn nok med min lille famile og mine nærmeste!

Men så er det en gang slik at slike sørgeperioder går over! Takk og lov for det! Neida, ikke sånn over natten. Sakte men sikkert ser verden lysere ut, solen skinner sterkere, kaffen smaker bedre, ideene og kreativiteten kommer snikende igjen og den stødige smilende mammaen er på vei inn igjen! Jentene merker ikke så mye til mine sørgeperioder! Jeg er ekspert i å sette på meg den glade mamma smilet! Men jeg blir strengere, det vet jeg! Etter en slik periode er det hvertfall mere struktur på hverdagen!
Jeg må rett og slett bestemme meg for at idag blir en super dag! Vi skal på skansehytten med små og store, mormor kommer og det er duket for en søndag med kos og morro! Slike dager er perfekte til å komme ut av skallet!

Jeg skriver ikke dette for å få sympati på noen som helst måte, det vil jeg gjerne presisere! Jeg skriver dette fordi jeg ønsker å dele alle sidene av det å ha barn med spesielle behov! Det er så uendelig mange sider og utfordringer, men takk og lov så er det også så uendelig lærerikt og så inderlig mye positivt på veien også!

Vi har alle vårt! Noen mere enn andre! Jeg er bare så glad for at jeg har familie og venner som står i det sammen med meg og tillater meg å bli ferdig med sørgeperiodene når de kommer!

Min drivkraft!

Min styrke!

Livet er ikke det verste man har............

Sitter her og går igjennom dagen bit for bit! Det var en helt herlig morgen! Lille Sunniva og meg fikk en lang stund med alenetid hvor vi lå i sengen og leste bok, jeg som Kaptein Sabeltann, hun som Pinky og ei intetanende Sovende Siren som en trøtt versjon av Langemann! Sånne stunder er ubetalelige! Vi tok oss god tid! Ruslet lenge rundt i pysjen! Sunniva lekte etterhvert med lego på rommet til Siren når "Langemann" endelig valgte å våkne og Siren (fortsatt uvitene om sin rolle som Langemann) så på Ipaden sin mens jeg fikk lagt inn klær, tatt oppvasken, satt på nye klær til vask og ryddet litt! Så spiste vi sen frokost og klokken ett gikk vi endelig ut av huset!
Ferden gikk til dekk sjekk! Det ene dekket har sturet en stund og jeg fikk endelig ræva i gir for å dra å få det lappet!
Vi ankommer stedet og får beskjed om å vente litt! Det er god tid til neste avtale så vi setter oss i vente gruppen! Sunniva er i ekstase over å få ett glass vann fra en beholder og Siren leter febrilsk etter utgangen for hun synes virkelig denne bil legen har altfor store verktøy og neimen om hun skal ha de inn i ører eller andre deler av kroppen som senest ble sjekket hos legen! Nei takke seg til! Men da hun innser at det ikke er noen vei ut (hun finner ikke døra for det er så mange plakater på den), så kler hun like godt av seg der midt på gulvet. Jeg oppdager litt for sent at bleia nå er godt nedenfor knærne hennes fordi jeg er opptatt med å tørke opp etter ett veltet rimelig fullt vannglass som ikke hadde noen hensikt til å utbedre sine balansekunster på kanten av Vi Menn bladet og de struttende puppene det fremviste! Med ræva i været, lettere hikstende av latter etter Sunniva sin kommentar på hennes observasjoner av Vi Menn modellen "Sånne har du også mamma, sier hun og peker på brystene midt på bladet. Etterfulgt av " eller nesten sånne da, bare litt lenger"! Så mellom en lattermild vann opptørking og ett forsøk på å svare så godt man kan uten å hyle på spørsmålet "Får jeg sånne eller sånne når jeg blir dame mamma", hvorpå Sunniva tar ett godt tak i i brystvorten min og klyper det hun er god for med den ene hånden, mens hun peker på modellens struttepupper med den andre, så det kjennes godt selv gjennom klær og en litt for slapp BH. Så når gulvet endelig er tørt, jeg har svart under smertelig press på ærlige spørsmål og snur meg fortsatt hikstende av latter, ser jeg min eldste prinsesse i det som ligner en anakondas siste krampetrekning på gulvet i ett iherdig forsøk på å få av seg strømpebuksen samtidig som hun klør seg i baken!
Nervøsiteten over de store verktøyene har satt tydelige spor i bleien og mens den vakre lille anakondaen atter en gang vrir seg i kramper kommer tre menn inn med hvert sitt dekk, kliver over jenta som om dette var noe helt dagligdags og henvender seg til mannen som nå sitter lettere forfjamset og med store øyne bak disken!
Mens han med ett øye på oss og ett øye på mennene blir mer eller mindre opptatt får jeg trevet tak i Siren med en hånd og våtservietter med den andre! Klærne kommer til slutt på, jeg slipper ikke hånden hennes og takker Gud for antibac! Etter mye om og men er det vår tur! Det vil koste meg 5680,- for fire nye dekk, for jeg trenger visstnok 4 nye dekk! NÅ! Jeg krymper meg med tanke på en hardt rammet økonomi og hadde innerst inne håpet at dekkene ville holde denne sesongen! Jeg må ha sett ut som om jeg var på gråten (noe jeg forøvrig nesten var), for etter ett blikk på meg, ett på Siren og ett på Sunniva som nå iherdig forsøkte å fylle glasset på nytt på egenhånd, sier han med stille stemme. Men vet du, jeg kan gi deg ett tilbud! 4200,- for nye sommerdekk ferdig påsatt! Jeg kunne jo ikke si nei! Med min karma ville dekkene eksplodert tre dager fra nå på vei hjem fra Gøteborg, og mannen så ut som han gjorde noe ulovlig da han gav meg dette tilbudet, så det var bare å takke ja! Så der flyr overskuddet inn under bilen og i tillegg har jeg lovet Sunniva Løvungen til 379,- for god oppførsel og innføring av gode leggeruteiner etter ferien! Da må jo også den lille anakondaen få en greie og hun ønsker seg den lille løvungen til BARE 199,-! De regningene som ligger og furter hjemme får ta seg en paracet og furte noen dager til ja! What to do!

Vi kom oss nå derifra uten den store skandalen og dro til OBS for å kjøpe sårt trengte støvler til Siren, 99,- tomater til Sunniva som var LIVSNØDVENDIG 50,- to is for mer eller mindre god oppførsel i butikken 40,- og en pakke is til frysen for Siren liker ikke saft is, 28,- og legger vi til litt kjørekostnader og diesel har jeg idag blåst hele 5000,- på 1 time og 45 minutter. Ikke verst!

Vel hjemme etter ett møte som gikk utrolig nok uten oppstyr, blir det tid til litt lunsj før vi finner frem regntøyet og går ut for å gjøre noe så gratis som å gå på lekeplassen! Ikke alt som er morro koster penger takk og lov! Men regnbuksen til Siren er sporløst forsvunnet! Vel strengt tatt ikke mer sporløst forsvunnet enn at den ligger på skolen, der det nå etter alle sigende må befinne seg tre regnbukser, men Sunniva ser sitt snitt til å agere Pinky og iscenesetter en durabelig sjørøverjakt på den fosvunnede regnbuksen. Siren deltar med liv og lyst og vandrer ut på terassen i pøsende regnvær på strømpelesten (en sjørøver lar seg ikke kimse av litt vann nei) for å lete under blomsten til mamma som hun alltid har sett på som litt mistenkelig! Hvor enn snål den ser ut har den altså ikke stjålet noen regnbukse. Så etter 45 minutter med skattejakt, do turer, infernalsk tv titting uten lov og enda en dotur etterfulgt av klesskift er vi endelig på lekeplassen!
Mens jeg dytter fart på jentene etter tur unngår jeg såvidt å bli slått i svime da jeg oppdager en liten leken kattunge på andre siden av gjerdet! Den leker og maler og er alldeles nusselig! Borte er dekk og kostnader, skattejakt og tanken på ekstrajobb! Den finner ett lite hull i gjerdet og kommer mot oss med halen i været og øynene fulle av eventyrlyst! Den har kursen rett mot oss og i sjarmens øyeblikk oppdager jeg for sent at den har ikke øyne for annet enn meg, og til meg skal den. Den setter kursen mot meg som står bak husken til Sunnive som husker i full galopp. Jeg skjønner hva som vil skje og forsøker å stoppe husken til Sunniva! Dette innebærer ett Åh NEI og en brå bevegelse, hvorpå det uimotståelige nøstet hisver seg til side og treffer de nye støvlene til Siren med så stor kraft at den flyr avgårde!
Det blir en iherdig kattepus leting etter det! Vi finner den lekende i en busk! Den virker tilsynelatende ok, og har nok ikke brukt opp så mange av sine liv enda! På lokkingen kommer den frem med halen i været ut av busken! Med tre av fire ben ute av busken oppdager den de nye prikkete støvlene til Siren! Den setter kursen rake veien tilbake gjennom hullet i gjerdet og har nok lært en lekse denne dagen! Hold deg langt unna bevegende prikkete støvler! They hurt!
Vi sleper oss tilbake til huset (det vil si Sunnniva løper og jeg nærmest sleper Siren tilbake for hun vil gå på pusejakt og er intetandende om at det er hun, eller støvlene hennes som var årsaken til puse jakten i utgangspunktet!

Siren stiller seg ved gjerdet på verandaen for å speide etter verdens beste Elin! Hun har gledet seg til Elin, Robert og Ida skulle komme helt siden hun våknet og har øvd flere ganger på å si Robert! Da hun til sist klarte å få munn og tunge med på å si Bobert, sa hun seg fornøyd og gjentok det mange ganger for ikke å glemme det! Hun er tålmodigheten selv Siren! Hun ventet ved gjerdet i 20 minutter! For hver bil som kom ropte hun ELIN, og for hvert menneske som kom ut av bilen og ikke var Elin ropte hun FEIL BIL! En snudde seg faktisk en ekstra gang for å sjekke om han virkelig hadde tatt feil bil i forfippelsen. Når han snur seg tilbake sier han "nei det er min bil" hvorpå Siren roper det nye ordet hun lærte på turen i Nord Norge "HÅPLØS", mens jeg krokbøyd og med ett akutt behov for å sjekke lasagnen NÅ sniker meg inn gjennom verandadøren og overlater konversasjonen til en lettere forvirret mann, nå med stempelet håpløs og Siren som atter en gang har stilt seg i vente positur!
Det er stor glede når Elin, Ida og Robert ankommer! For oss alle tre av ulike årsaker! Vi koser oss glugg ihjel, spiser, prater, forteller, ler, leker, søler, klemmer, viser og har det helt vidunderlig bare med å være sammen!
Siren gråter en skvett når verdens herligste drar, men hun vet at vi snart skal på tur med Elin og med det tørker hun tårene og setter Ipaden til lading på oppfordring fra ingen ringere enn Sunniva!

Legge seansen går smertefritt og jeg dør litt i sofaen en halvtime før min kjære nabo kommer for å ta en prat og hente blomster jeg ikke har potter til og nå sitter jeg altså her og skriver dette!

Det ble ett langt innlegg, men alt måtte med! For denne dagen har inneholdt alt fra kos, kjærlighet, frustrasjon, fortvilelse, naturens under, økonomisk tap, vennskap, hamrende hjerte, forlegenhet, glede, bekymring, latter, minneverdige hendelser, sosialisering, lek og kreativitet! Den har inneholdt alt livet inneholder foruten om kjærlighets sorg, krig, død, sult, sykdom og arbeidsledighet!
Men det jeg velger å sitte igjen med (ja for det er ett valg) er ikke alle de tøffe hendelsene denne dagen, men minnet om katten med støvlene, kosestunden om morgenen, humoren hos Dekk Sjekk, den herlige ettermiddagen med Elin, Ida og Robert og den gode nattaklemmen hver av jentene gav meg før de sovnet. For man kan velge å fokusere på det negative og da hadde dette strengt tatt stått for meg som en dritt dag! Men valget falt som det seg hør og bør på det positive og når jeg nå ramser det opp er det nok positivitet til å holde humøret og takle utfordringer på strak arm i flere uker!

Det høres nok fryktelig enkelt ut å ta ett valg mellom positivt og negativt, men det er faktisk det eneste man kan gjøre!  Hvis en dag mot all formodning kun består av dritt og det ikke er noe positivt å spore, så velg heller da å finn ut av hva all denne dritten skal lære deg!

Min lærdom fra dagen idag ville da vært som følger:
1. Spar penger til sånn ting som dekk til bilen.
2. Ta ikke Siren med til lettere skumle steder med store verktøy uten bukse med hard knapp i.
3. Ha med vannflaske som er mer fristende en vann dispenser vann!
4. Legg KK oppå Vi Menn bladet
5. Ikke a deg blinde av søte skapninger.
6. Kort ned skattejaktene
7. Ikke gråt over spilt melk.
8. KOM DEG I SENG!

Ønsker dere alle ei god natt og en innholdsrik fredag imorgen!

Speaks for it self!

Bekymringsløs og vakker!

Lykkelig av lite!

Ingenting får humøret opp som en ekte prinsessekjole!

Samarbeid gir lykkefølelse!

Igjen...Lykkelig av lite!

Wiiiiiih!

How you doing!

Vakker natur er godt å smile av!

Thank you Nick Ortner!

Tell me about it.....

Oh yeah!

Løft hodet!

Når du står til halsen i drit, er det lurt å ikke henge med hodet! Ett fantastisk utsagn! Jeg har hatt tendens til det! Stå til halsen i drit og så henge med hodet! Da blir alt drit! En ting Smartere, Sterkere, Vakrere kurset har lært meg så er det å ta tak i tingene! Det er en krøkkete vei å gå! Det er nå ikke en gang slik at selv om man har tatt ett kurs som gir en alle nøklene til å klare det, så skjer det ett slags mirakel over natten! Det er noe som må jobbes med hver eneste dag! Jeg sier til meg selv hver eneste dag i speilet (etter ansiktsvask og sminking selvsagt) "Siri, du er Smart, sterk og vakker! Noen morgener bikker det over troverdighets grensen, men andre morgener kunne jeg like gjerne sagt til meg selv at om ett år jobber jeg som operasanger! Det positive med å gjenta det mantraet hvor troverdig det enn måtte virke der og da, så setter ordene seg fast og en dag vil jeg tro fullt og helt på dem! Jeg kan ikke si om det er en måned fra nå eller år, men en dag!
Jeg tar enda sorger på forskudd, graver meg ned i sorg over banale ting, ser i utgangspunktet ingen utvei på problemer som måtte dukke opp. Men den nedgravingen og mangelen på løsningsorientering varer ikke i det vide og det breie slik det gjorde før! Nå setter jeg meg hver eneste kveld og lager liste over morgendagens begivenheter! Jeg setter aldri opp mer enn to nødvendige gjøremål og det gjør at de tingene jeg setter opp blir ikke forskjøvet og de er absolutt gjennomførbare! Det fører til action og selvtillit! Rom ble ikke til på en dag! Baby steps! Sakte men sikkert blir problemer og utfordringer som tårnet seg opp og virket endeløse, mindre og mindre! Jeg har laget langsiktig plan for årene fremover, månedsplan og ukesplan. Som nevnt lager jeg dagsplan for kommende dag hver kveld. Det tar ubeskrivelig kort tid å gjøre det og det er så virkningsfullt!
Så selv om jeg til tider står med drit til halsen, så bøyer jeg hvertfall ikke lenger hodet og graver trynet ned i den også!
Det er alltid en løsning på tingene! Noen løsninger er bare vanskeligere å se enn andre!
Jeg hadde en etterlengtet prat ikveld med ei av mine powerfriends venninner om ett problem jeg har gått rundt og tygget på en god stund! Jeg så ingen positiv vinkling! Så kommer hun, vakre damen med sitt syn på akkurat denne problemstillingen og vips, så var det ikke ett problem lenger, bare en utfordring som må jobbes litt med! Det er deilig med andres åpne øyne av og til! Takk kjæreste Renate for den oppløftningen!
Dritt har ikke menneskelige evner til å holde på deg, det er en substans som med litt kløkt, styrke, pågangsmot, ett dryss urkraft og eventuellt en spade lar bekjempe!
Gry Sinding sier sannheten så bra: "Det er aldri bare en løsning på ett problem, det er minst tre".


Så løft hodet for å se løsninger, rope om hjelp og trekke pusten dypt så du er klar til det kraft taket som skal til for å grave deg ut av dritten!

Du er kapabel til så uendelig mye mere enn du kan forestille deg!

Well said....now live it!

"Choose your thoughts wisely! For they are the energy that creates your life"!
 Det er så inderlig sant! Hvor mange ganger har jeg ikke sagt til meg selv at "Siri, det her greier du ikke"! Vips så gir jeg opp! Det gjelder de fleste aspektene i livet! Ikke når det gjelder barna selvsagt! Er det ett område jeg aldri vil gi meg på så er det der! Derfor har jeg nå, etter 38 år med prøving og feiling på det området kommet frem til, at hvis jeg putter bare 60% av den iveren, det pågangsmotet, den viljen, styrken, kampviljen og energien som jeg legger i barna, i disse andre aspektene i livet, så vil jeg klare det utroligste! Hvis vi i tillegg legger til 5 timer ekstra pr døgn og formaterer det punktet i hjernen som har innvirkning på søvnmønsteret til å fungere som en av og på bryter, ja da mine venner ville jeg vært bortimot uovervinnelig:-)

"I stay a bit overweight, because it wouldn`t be fair to all the skinny people if i where this attractive, intelligent, funny AND thin":-) Vel..... jeg kan vel med hånden på hjertet si at det er enda en herlig unnskyldning for å krølle seg opp i sofaen med chipsposen og gi en lang marsj i treningen! Liker den! En av de bedre, og så stemmer det jo så inderlig godt;-)

"Peoble will forget what you said, what you did, but never how you made them feel"!
Vel, der tror jeg at jeg er unntaket som eventuellt måtte bekrefte regelen! Jeg har en teflon hjerne uten sidestykke, men utsagn, råd og ord som blir uttrykkt sitter som spikret! Det eneste måtte være at jeg kan hente frem ordene, "smake på dem" og kjenne følelsen det gir! Det vil trolig være den følelsen jeg fikk første gang jeg hørte ordene, men det er neimen ikke sikkert:-)

"Når drømmene skimtes i horisonten, et øyeblikk av lykke.....tenk at det er mulig"!
Vivian Songe la ut denne! Jeg er glad i å drømme! Noen av drømmene er mer reelle enn andre, men like fullt ønskedrømmer! Det som er det vesentlige er å ha troen! Troen, tålmodigheten og kampviljen! Først da kan man flytte fjell, eller ihvertfall lempe en stor haug gråstein uten å pådra seg brokk! Jeg er en drømmer! Jeg elsker å fantasere, skrive og dagdrømme! Men jeg har alltid sittet med følelsen av å ikke leve disse drømmene! Kan tro det var deilig å få av seg skylappene og se at jo....drømmene jeg hadde for år tilbake har faktisk blitt iverksatt om enn noe moderert og til tider forbigående, men like fullt realisert! Det lover godt for fremtiden! Uten drømmer og håp er det bare tidsklemma, klesvasken og pliktløpet igjen! "Dream your life, live your dream":-)

"When writing the story of your life, don`t let anyone else hold the pen..."!
Vel...for det første vil det i disse tider være mer nærliggende å si "don`t let anyone else touch your keyboard", hvis man skal være ordentlig pirkete og "up to date". Men det er virkelig noe i de ordene! Hele livet har jeg latt meg styre av andre! Frem til man blir myndig er det naturlig at foreldre har noe dem skulle ha sagt, men det burde stoppet der! Det er ikke før nå, 20 år senere at jeg innser viktigheten av å styre sitt eget liv! Jeg har vært en pleaser hele mitt liv! Nei, for all del, jeg har ikke blitt en bitch på mine "eldre dager" sånn over natten! Jeg kommer alltid til å tenke på andre før meg selv. Jeg er jo mamma! Men jeg har lært å kombinere det! Det viktigste jeg har lært på disse 20 årene er å stole på magefølelsen! Jeg finnes ikke spirituell, synsk eller ekstra følsom for hva som ligger rundt neste sving, men jeg har magefølelsen! Den har til dags dato aldri slått feil! Sist jeg fulgte den i en stor avgjørelse, ble det ett helsikkens rabalder og ett år med ett mildt helvete, men jeg hadde rett! Hadde jeg gått andre veien i den avgjørelsen og trosset magefølelsen, ja så hadde jeg sittet i saksa både mentalt og økonomisk! Men jeg lyttet til den litt for store magen min og selv om prosessen var lang og til tider smertefull, så er jeg idag på bena igjen og vet at jeg er på ett desidert mye bedre sted enn jeg ville ha vært hvis jeg lot være å lytte til den delen av meg som best viser at jeg har bært frem to vakre jenter:-) "Du har alltid ett valg uansett hvilken situasjon du er i, HUSK DET!" "Uansett hvor mange råd og meninger du får hos andre, så husk å lytte til din egen indre stemme. Den vet best!

"If you are always trying to be normal, you will never know how amazing you can be"!
Normal har jeg aldri vært! Det innså jeg ganske så tidlig! Men streben etter å være normal var endel av livet mitt helt frem til eldste prinsessen kom til verden! Da innså jeg at det å strebe etter å være normal er ganske slitsomt og fånyttes! Jeg levde livet i troen på den perfekte jobb, 2,4 barn, stakittgjerde som inneholdt frukthage og grønne jorder med vakre hester på, en hund skulle vi få, reise på ferie hvert år til enten ei hytte, eller utlandet og jeg skulle være veltrent, inspirert og jevnt over lykkelig! Vel, det ble ikke helt slik! Men jeg ville ikke byttet for noe i verden! Jeg elsker det faktum at jeg er keitete, full av selvironi, kreativ, snakkesalig, har katt istedefor hund og at min lille familie er under forskning i USA fordi vi rett og slett er unike! Men hva er normalen! Hvert eneste menneske er så normalt som det går ann å få blitt bare ved å være seg selv! Det finnes en fasit, men jeg tror strengt tatt ikke at noen av oss passer inn i den 100%! Takk og lov for det! Da ville verden vært ett kjedelig sted dere! "I am currently under construction-thank you for your patience":-)  "Don`t compare yourself to others, you are you. No one could ever come close to being you, even if they tried"!

"Speak your mind, even if your voice shakes"! Å himmel det har vært en lang vei å gå for å komme dit! Jeg har så mange eksempler på det at jeg kunne trengt de fem timene ekstra akkurat nå! Det er mange konfrontasjoner man skal ta når barna er passe Q4! Det er mange konfrontasjoner man skal ta når man jobber, er gift, har kjæreste, leverer på skolebussen, har barn, blir syk og rett og slett lever! Atter en gang fant jeg styrken til å si min mening da jeg ble  mor for første gang! Det var den tøffeste opplevelsen jeg noensinne har hatt, men det var en fantastisk deilig følelse å ha noen å kjempe for! Det har vært mange skjelvende taler opp igjennom i forskjellige situasjoner, men åh så befriende å tørre å si sin mening og kjempe for sitt! Prøv det...det er så inderlig verdt det!

"Stress ikke med å være mer enn du er. Du er mer enn god nok! Ta livet med ro, nyt en kaffe og la dagen bli som den blir. Det er DU som avgjør hva som er din perfekte dag, la andre avgjøre sine"!

Indre ro vil du oppnå den dagen du slutter å bry deg om hva andre synes om deg".....Currently under construction...

"Det er umulig å forstå hva andre mennesker har gått gjennom uten å oppleve det selv. Men vi kan ikke oppleve alt. Det vi kan gjøre er å ta andre mennesker på alvor og ha respekt for deres liv"!

I rest my case:-)

Jeg vil avslutte med å dele ordene til min nåværende mentor! Vær den beste versjonen av deg selv!

Klemmer til dere alle!

Jeg er meg! Take it or leave it;-)

Le deg vakker.....

Vel.....jeg har lest utallige artikler om hvordan latter både forynger, forlenger livet og forbedrer utseendet! Det eneste spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor i all verden er ikke jeg da for Cindy Crawford å regne? For er det noe jeg har vokst opp med så er det haugevis med humor og latter! Det er nok ikke til å stikke under en stol at selv om du tar så mange latterkurs (ja det finnes latterkurs), at du til slutt har en diplom på veggen som gir deg tittelen "latterlig mester", så blir du ikke biologisk yngre av den grunn! Men latter gjør definitivt noe positivt med kropp og sjel!
For mange utenforstående kan det virke banalt på grensen til groteskt at jeg og min far fikk oss en god latter over det siste bildet av mor (velsigne henne), eller at Kurt og jeg lå bokstavelig talt langflate og lo på foreldrerommet på sykehuset, mens vår datter lå tilkoblet til maskiner og kjempet for livet!
Det var ikke latter utløst av frykt og sorg. Det var latter over humoren vi så i den gitte situasjonen. Vi lo ikke av mor, men vi lo av pappas iherdige forsøk for å lukke munnen hennes for å få tatt nettopp det bildet på mine oppfordringer. Vi lo ikke av at Siren som lå perforert av slanger og nåler med døden pustende i nakken på naborommet. Vi lo av brakfisen jeg slapp foran to overleger og syv legestundenter under legevisitten samme dag!
Men midt i sorgen var disse latterkulene så inderlig forløsende! Det er viktig å le! Kunsten er å ikke le av noen men med dem! Det er fantastisk å kunne le av seg selv! Jeg gjør det titt og ofte! Nærmest daglig! Dere har sikkert vanskelig for å tro det, men jeg har mye rart for meg, er en anelse klønete og har en livlig fantasi! Det blir mye latter av slikt! Jeg kan le meg ihjel av en bolleoppskrift for eksempel! Jeg tror ikke Kurt syntes det var like rasende festlig da jeg hev meg brølende av latter opp i sengen klokken 0420 med en åpen lett skvettende melkekartong (graviditetshalsbrann) og ber han lese på den! Der står det sirlig nedskrevet en tilsynelatende perfekt oppskrift på boller. Under ingrediens oppramsingen og forklaringen på hva som skal i bollen først og sist, står det en enslig setning, "stek bollene". STEK BOLLENE! Jeg trodde jeg skulle dø av åndenød da den første latterkula satte inn som ett godstog over hardangervidda! STEK BOLLENE....Ja men HVOR LENGE....og HVOR MANGE GRADER skal ovnen skrus på! Joda, de hadde fått med seg essensen av sluttresultatet! Vi har gitt deg oppskriften på ett fantastisk produkt, hvordan sørge for å få ett perfekt slutt resultat....Well, thats for me to know and you to find out:-)) Dette er sikkert ikke hysterisk festlig for noen av dere, det var strengt tatt ikke det for Kurt heller på den tiden av døgnet, men jeg ler enda av den. I dette øyeblikk også faktisk!
Den er så uendelig viktig, latteren! Ta dagen idag for eksempel! Jeg har fartet fra almennlege til ørelege, OBS på slitu til ski storsenter med skuldrene over ørene av stress for å få ordnet hastetimer og ny telefon da den gamle valgte å ta kvelden! Jeg har vært så indelig langt fra lattermild som det går an å komme! Joda, lille Siren fikk frem latteren med sitt lille Gollum stunt med en finger opp i nesen min idag også (se forrige blogginlegg), og Sunniva fikk frem en latter da hun fikk beskjed om å ha på seg brillene og satte dem ytterst på nesen for så å agere gammel bestemor og kikket ufortrødent over brillene på telefonen til mamma som hun fikk låne å splle på i påvente av storesøsters ankomst fra SFO! Men det som idag fikk latteren til å løsne så kraftig at jeg nærmest lo på meg astma, var en flamenco danser sendt som vedlegg til en kommentar av Eva Rosa! Dette er en slik intern morsomhet at en forklaring av den vil drepe hele humoren! Men en slik forløsende, energigivende og helsebringende latter kommer når man minst venter det!
Så takk kjæreste Eva for at du gav denne dagen ett humoristisk innslag jeg kommer til å le av i flere år fremover:-)
En god latter forlenger kanskje ikke livet, men det blir så inderlig mye morsommere å leve det:-)