Min drivkraft og styrke!

Det er alt for lenge siden nå! Jeg har hatt en av mine perioder hvor jeg har hatt nok med meg og mine nærmeste. Det er ikke til å stikke under en stol at det fører med seg store psykiske belastninger såvel som fysiske belastninger når man har to barn med spesielle behov. Jeg har ikke tall på hvor mange møter og kontroller jeg har vært på i forbindelse med begge jentene de siste ukene etter Norge kom tilbake fra ferie.
Jeg har hatt en slags sørgeperiode kan man si! Ferien var fantastisk og vi fikk virkelig brukt tiden godt! Men hverdagen med alt som hører til slo meg i bakhodet! Jeg har sittet i flere møter, foran mange forskjellige mennesker og brettet ut gleder, sorger, utfordringer, positive hendelser og andre aspekter av livet vårt. Mange av disse møtene ender ofte i tårer på ett eller annet tidspunkt! Jeg har tømt meg helt rett og slett. Jeg er ett menneske som står på med krum hals og gir meg ikke før kropp og hjerne sier stopp!
Det er fælt å inrømme at man til tider sørger over at man ikke har to 100% normale barn. Men det er faktisk slik at fra tid til annen må jeg inn i en slik sørgeperiode når det stormer som verst rundt meg og mine to små. I de periodene har jeg mer enn nok med min lille famile og mine nærmeste!

Men så er det en gang slik at slike sørgeperioder går over! Takk og lov for det! Neida, ikke sånn over natten. Sakte men sikkert ser verden lysere ut, solen skinner sterkere, kaffen smaker bedre, ideene og kreativiteten kommer snikende igjen og den stødige smilende mammaen er på vei inn igjen! Jentene merker ikke så mye til mine sørgeperioder! Jeg er ekspert i å sette på meg den glade mamma smilet! Men jeg blir strengere, det vet jeg! Etter en slik periode er det hvertfall mere struktur på hverdagen!
Jeg må rett og slett bestemme meg for at idag blir en super dag! Vi skal på skansehytten med små og store, mormor kommer og det er duket for en søndag med kos og morro! Slike dager er perfekte til å komme ut av skallet!

Jeg skriver ikke dette for å få sympati på noen som helst måte, det vil jeg gjerne presisere! Jeg skriver dette fordi jeg ønsker å dele alle sidene av det å ha barn med spesielle behov! Det er så uendelig mange sider og utfordringer, men takk og lov så er det også så uendelig lærerikt og så inderlig mye positivt på veien også!

Vi har alle vårt! Noen mere enn andre! Jeg er bare så glad for at jeg har familie og venner som står i det sammen med meg og tillater meg å bli ferdig med sørgeperiodene når de kommer!

Min drivkraft!

Min styrke!