Jeg var lenge i mørket! Det måtte store ting til for at jeg skulle føle glede! Det var så ille at jeg måtte stirre døden i øynene før jeg fant tilbake til livsgleden. Men det tar tid! Jeg vet jeg er ikke alene om det! Men det å kunne sitte en kveld og innse at en klem, ei lita hånd, en kopp kaffe i morgensolen, ett takk mamma, vinden i håret på stranden, ett barnslig gledeshyl, en båttur, ett kyss, en stille stund, ett smil, en god gjerning, en samtale med en god venn, morgenkaffen med pappa, en utstrakt hånd, ett skrevet kort, ett "jeg elsker deg mamma", en klem fra mamma, en morfar som ytrer flammende kjærlighet og tusen andre små vidunderlige ting gjør at livet er så inderlig inderlig verdt å leve og stort å få oppleve!
Så da kan økonomien skrante, hverdagen være tøff, følelsen av utilstrekkelighet blomstre og den dårlige samvittigheten klenge seg rundt sjelen! For på tross av alt det tøffe som er en stor del av livet så er det ikke overskyggende hvis man ikke lar det bli det!
Hang in there!
Inderlig kjærlighet dør aldri!
Ekte livsglede
En uoppdaget verden for små føtter
Inderlighet!
Uendelig omsorg
En utkikkspost vendt innover
Lykken er en fantastisk mann på Havik strand!
<3 <3
SvarSlett