Q4 familien: Påskemorgen slukker sorgen!

Sitter her på morgenen andre påskedag og nyter! Fuglene kvitrer, solen varmer, barna sover og vi er hjemme igjen etter en fantastisk tur tur til Gøteborg. Åh som jeg gruet meg til denne turen! Mest av alt på grunn av Siren! Jenta mi som er avhengig av faste former, sengen sin og hjemmets lune trygghet for å trives! Hun elsker det å dra på tur! Men for henne er det å dra på tur ensbetydende med å ta syklene med til elven, ta en tur på lekeplassen, kjøre til butikken eller mormor!

Hun gledet seg i uker før vi skulle dra og jeg gruet meg like lenge! Nå sitter jeg her og skammer meg litt! det er helt tydelig at jeg henger igjen i fortiden! Glemmer å se hvor flink jenta mi begynner å bli til å tilpasse seg! Det er bare det at jeg klarer ikke tilpasse meg i like stor fart som det hun gjør! Vi setter oss i bilen etter timer med pakking skjærtorstag klokken 1300! Jeg har med nok saker og ting til at vi lett kunne flyttet til Gøteborg! Baksetene ligner en chipspose før vi entrer Sarpsborg! Karsten og Petra synger om hvor fint de har det i barnehagen og jeg forsøker mentalt å forberede meg på lange køer ved grensen til sverige mens jeg i hodet ommøblerer soverommet vi skal benytte, forbereder kveldsmat seansen og lurer på om jentene skal bade denne kvelden eller morgenen etter! Vi har tre timer igjen av turen! Vi stopper for litt handel! Jentene og Mattias setter seg på kafe og deltar i tegnekonkurranse! De blir tildelt nusselige små påskeegg og synes livet er fasjonabelt! Imens svetter jeg meg gjennom Ica butikken mens jeg febrilsk prøver å putte så lite i vognen som overhode mulig samtidig som jeg følger handlelisten! Det går ikke denne gangen heller! Vi er rustet for uker på veien! Vel tilbake i bilen kjenner jeg pulsen stiger igjen og denne gangen stresser tankene rundt utpakking av bilen når vi endelig kommer frem til det Siren kaller kjøreborg!

Det er nesten litt irriterende hvordan mine bekymringer blir gjort til skamme! Joda, når jentene entrer leiligheten etter lang tur snur Siren seg og spør om vi er ferdige med å være i "Kjøreborg" nå og snart skal sette kursen hjemover! Men hun godtar at nei, vi skal sove her vi og tusler inn i stuen for å nyte litt alenetid med Ipaden sin!

Siren og Sunniva sovner klokken 2300 dennekvelden! Ikke for det at vi legger dem sent, men det er så spennende å sove på samme rom! Jeg sovner litt jeg også der jeg ligger og hysjer på snuppene! Det har gått over all forventning! Kanskje jeg skal slutte å bekymre meg så masse!

Den tanken holder til nøyaktig 0545 neste morgen! Vi skal til Mattias sine foreldre og jeg bekymrer meg for Siren sin vilje til å spise andre steder enn hjemme og i bilen! Min første overraskelse blir frokosten! Hun føler seg hjemme! Spiser to brødskiver og er i så godt humør at hun smitter oss alle sammen med latteren sin! For en dag!

De kommende dagene går som en lek! Vi nyter godt selskap med Mattias sin familie! Jentene får leketid på forskjellige lekeparker hver dag! Det er latter og gledeshyl, klemmer og kos! Alt går smertefritt og jeg glemmer å bekymre meg, senker skuldrene og får vondt i ryggen som er vant til støtten den får av ett par stressede skuldre hevet i ørehøyde! Men det gjør ikke noe, for vi koser oss på tur!

Det er ikke før siste dagen etter ett deilig måltid med påskelam at Siren får nok! Men det er ikke før vi skal reise. Hun er sliten og glemmer å si fra at hun skal på do! Resultatet er en stor våt flekk på en nydelig polstret stolpute. Jeg unnskylder henne det jeg kan og kommer med alt jeg kan huske av tips til å fjerne slike flekker og etterlate minst mulig skade! Utenfor bores det i stein og Siren får panikk! Hun hyler og blir sint! Vi tar turen på do! Hun gråter mens jeg skifter klærne hennes fra innerst til ytterst! Mennene som bråker er medfølende nok til å stanse boringen slik at vi kommer oss mer eller mindre skadefri ut i bilen! Det er rørende å oppleve at omtanken og forståelsen er så inderlig tilstede! Jeg blir forsikret om at stolputen skal jeg ikke tenke på og alle har kost seg! Jeg stoler på det, men klarer ikke slippe tanken på stolputen! Det er ikke den eneste stolputen vi har på samvittigheten! Jeg har til og med ett helt flysete som av og til dukker opp i dørsprekken bak døren inn til den dårlige samvittigheten!

Sunniva vakre jenta mi er ikke nevnt her! Men hun er så inderlig tilstede! Rolig og avbalansert, vant til å takle alle former for situasjoner! Vant til å tilpasse seg og er fornøyd og glad så lengen hun har en sekk med leker, dukkene sine og kosa! Hun stråler over påskeegget og viser alle en tillit og en iver som smelter gråstein! Hun er den fødte turjenta og lar seg ikke vippe av pinnen for noe! Åh så heldig jeg er som har to slike glade og tilpasningsdyktige små prinsesser! Jeg føler meg som den mest bekymrede men heldigste mamman i verden! Montro om jeg er alene om den tanken?

Men med ett ødelagt sete og ett raserianfall så vil jeg si at dette har vært en fantastisk påske!

Imorgen går turen til Farsund! Montro hvordan det skal gå:-)