Hva gir meg glede!

Det er så utrolig viktig å tenke på hva som gir glede! Det er enda viktigere å faktisk implementere det i hverdagen! Hvis man hver eneste dag klarer å implementere 1 ting som gir glede og energi, så vil den dagen stå som god uansett om den har vært full av utfordringer! Dette er dag seks av 21 dagers kurset smartere, vakrere, sterkere! Min favoritt oppgave så langt! Deilig å faktisk se nedskrevet hvor mange ting som gir meg glede og samtidig se hvor mange av disse tingene som kan implementeres hver dag, hver uke, hver måned og hvert år med litt kløktig planlegging:-)

Hva gjør meg glad og gir meg energi!

Jeg får en fantastisk energi boost og smilet kommer automatisk etter trening (legg merke til ETTER treningJ). Det er mange ting som gir meg energi og gjør meg glad! Her er dem ramset opp ikke nødvendigvis etter hva som gjør meg mest glad men etter hva som faller inn i hodet mitt førstJ Malingen min (kunst), lese ei god bok, trene, den deilige følelsen når husarbeidet eller viktige oppgaver er unnagjort, kafe tur med venninner, blomster, skrive på bloggen, nyte en kaffe i morgensolen, ta en ridetur, en samtale med gode venninner, Ett glass vin på lørdags kvelden, Utflukter med barna, reiser, nye steder, nye opplevelser, nyt utfordringer, Betalte regninger, nye klær, spa, egenpleie, idè storming til bøkene jeg ønsker å skrive, rettelse: bøkene jeg skal skrive, en tur på stranden, felles middag med naboene, gå tur med venninne, være kreativ sammen med barna mine, oppussing av huset (jeg vet det høres utrolig ut, men når jeg pusser opp blir det kunstmaling på veggene) Min yngste prinsesse ønsket seg lilla rom og der pryder selv malte store lilla blomster veggene. Hos eldstemor er det selv malte Hello Kitty figurer som pryder veggene. Veggmalerier er moro jaJ Dette er det jeg kommer på i farten her jeg sitter og nyter morgenkaffen etter trening på ferie i vakre Farsund! Som igjen er en ting som gir meg glede og energi! Komme hjem til barndomstraktene, selv om kampen mellom gamle Siri og den gryende nye Siri er størst her så er det nytelse i hver fiber av kroppen!

 Ønsker dere alle en fantastisk dag full av små og store glederJ

Å legge til rette for livsnytelse....

Idag har vært min dag! Siri sin egen dag! En dag med shopping, litt for mye penger ut av konto, lunsj på kafe, planlagte plikter unnagjort, nydelig middag og nå kvalitetstid med bloggen mens min kjære ser fotball! Tror aldri jeg vil klare å bli helt hekta på det spillet! Nei gi meg heller tre timer med sprangridning og dressur på høyt nivå:-)
Livet skal nytes og livet skal leves best mulig. Det er også viktig å leve i nuet og gjøre det beste ut av enhver situasjon for man lever på lånt tid og vet aldri når tiden er inne for å takke for seg. Derfor er jeg svært opptatt av å gi mine to gulljenter gode opplevelser og minner hver dag! Det kan være boken vi leser hver kveld (to små vanemennesker der ja), maleriet med hånd og fotavtrykk, turene til lekeplassen, turene til mormor,  kos i bassenget, aketurer, titte på dyrene på besøksgårder, se en tegnefilm sammen, tegne paradis på veien (til en av mine pertentlige naboers store irritasjon) eller dra på piknik og på stranden. Mangfoldet er stort og bare en brøkdel er nevnt her.
De to siste hendelsene er en stor utfordring for oss. Igår var en av disse dagene som vi har øvd så lenge på! De implementerer mye i skolen i disse dager, men på Mortenstua skole har de måtte imlementere strandtrening også! Det er en utfordring når minstemor elsker stranden og eldste prinsessen rett og slett ikke kan fordra stranden! What to do! Joda! Vi legger til rette for trivsel! Stoler og bord slik at stranden fysisk ikke trengs å berøres av baken, enden eller gud forby foten så her beholdes også skoene på! Vi har med alle tenkelige godbiter som for tiden er foretrukket og kan diske opp med Cola Zero, Pringles, pølser i lompe og Kinderegg. De fleste gangene vi har vært på stranden har ikke Siren rørt noen av tingene. Hun sitter der, tørst, sulten, misfornøyd og reiser hun seg er det for å pakke sammen slik at vi kan dra!
 Det begynte å løsne ifjor. Hun skrek og bar seg på vei ned til stranden, men plantet i en stol, med en is og mammas mobil så gikk det greit!
 Helt til vi fant ut at vi skulle teste bystranden i Moss! En koselig strand for øvrig. Fin sand, herlig vann og Kiwi butikk med is rett over veien! Det lovet bra. Siren spurte hvert femte minutt om vi kunne dra snart, men reiste seg ikke for å pakke sammen. Etter tjue minutter, en stor is, redningsaksjon for mammas Iphone som ble nrukt som dryppebrett for isen ser det lyst ut. Siren har sluttet å spørre om vi snart skal dra hjem. Men hun vil gjerne ha en is til:-) Jeg famler etter lommeboken, hører med mamma om hun føler seg trygg på å ha Siren alene i de minuttene det tar å komme tilbake med en is. Joda, det var da ikke noe problem. På vei opp mot veien skjer det! Horten-Moss ferja ankommer ferjeleiet og hvis mot all formodning det er noen som ikke har fått med seg at den er på vei inn sundet så brøler den ett her kommer jeg med hornet så rungende at selv om jeg i det øyeblikket sto stille vibrerte brystene mine så kraftig at jeg var nær ved å få ett astmaanfall der og da! Alt skjer i sakte film. Jeg snur meg og løper (i sakte film) bort mot Siren som nå står rett opp og ned uten tanke for sanden som hun for litt siden fant fryktingytende. Hele jenta skjelver, øynene er vrengt bakover, armene er i luften, mammas mobil er ikke å se, stolen ligger veltet og mormor står som forstenet og venter på neste trekk! Det kommer kjapt. Nå er filmen tilbake i normal hastighet igjen. Så fint det hadde vært å kunne spole fremover i slike situasjoner. Spole til vi satt i bilen på vei hjem og i 40 minutter forsikret Siren om at det ikke er farlig! Istede kjemper jeg med ei skrekkslagen jente som slår vilt rund seg, diareen renner ut av shortsen, hun skriker i redsel og får inn ett par kloremerker på kinnet mitt. Så roer hun seg litt.
Mormor blir instruert i sammenpakking av det lille vi har greid å få utover.Siren gråter enda, men skjelvingene, slagene og hylene har avtatt. Så skjer det igjen. Båten tuter så høyt at følelsen av andre verdenskrig og bombealarm er nærliggende. Da sprekker det for Siren. Hun kaster opp i redsel, Diareen renner nedover lårene mine, hun klorer meg i øyet og skriker alt hva hun kan! Vi flykter. Jeg med Siren klamrende rundt livet, sekk på ryggen og diare rennende nedover lår og legger. Vi kommer oss til bilen. Siren må tvinges ned på gulvet bak, klær full av drit vrenges av, ny bleie kjempes på. Trøst er det ikke tid til. Jeg takker gud for våtservietter og tørker det verste av bena før jeg kjører fra parkeringen som om jeg var på rømmen. Siren gråter og gråter. Ett stykke utenfor Moss kan jeg stoppe bilen uten fare for en ny skingrende ferje fløyte. Siren får komme på fanget, hun får sutten og roer seg etter 20 minutter. Vi kan dra hjem, men all trening når det gjelder strand har gått i vasken. Vi kunne ikke ta Siren med på stranden mere denne sommeren.
 De implementerer strandtrening på skolen. Eller rettere sagt, de går en tur til elven så ofte de kan med Siren. Vi tar turer ned til elven når været tillater det. Vi snakker om stranden, har med sand hjem og kjenner på den, vi tegner stranden og ser på bilder av stranden kombinert med bilder av glade barn og is! Det hjelper. Beviset for at intensiv trening hjelper fikk jeg igår.
Siren prøver riktig nok å stikke av så fort hun er ute av bilen på parkeringen til stranden ved Glomma i Solbergfoss. Men hun blir med ned. Hun står tålmodig og venter mens bord, stoler og parasoll pakkes ut. Glad og fornøyd plasseres hun i en stol som står på gresset. Hun får Ipaden i hånden og spiller med stor iver. Hun ber ikke om å få dra hjem. Sunniva (som gråt modige tårer for å slippe å dra på stranden, selv om hun har gledet seg hele dagen) leker med bøtte og spade og vasser i det kalde vannet mens vi venter på våre kjære naboer som skal være med på festligheten! De ankommer, varme pølser taes av grillen, Siren spiser fem pølser mens hun opererer Ipaden med imponerende ferdighet. Småjentene leker og koser seg, vi mødre springer rundt og leker sammen med dem. Mattias og Siren har en inderlig forståelse der borte ved campingbordet og når begivenheten er slutt hjelper Siren med å pakke sammen. Ikke fordi hun vil hjem, men fordi hun setter stor ære i å faktisk hjelpe til med slikt!

 Det er ett langt stykke å gå til vi får Siren ned på sanden og ikke minst til vannet. Men nå koser hun seg på stranden på sitt vis og er ikke lenger skrekk slagen! Baby steps og note to self: aldri mere bystranden i moss eller noen som helst bystrande der der er en mulighet for en fløytende megastor båt! Nå er vi spente på strandtur i Farsund uten gress å sitte på! Neste prosjekt blir trygghet og kos i båt. Idag ble hørselsvern i sjokk rosa kjøpt inn! Bring it on!
Nyt strandlivet og kosen folkens. Det er ikke alle som kan ta det for gitt:-)

Bildet er fra ifjor før den fatale ferje hendelsen. Her ber Siren om meg om ta henne med vekk fra Stranden. Vi dro og i bilen sier Siren, aldri mere strand mamma! Da er det rørende med stunder som igår hvor Siren koser seg på sitt vis på stranden:-)

Her koser Siren seg på stranden igår med pølse i hånden og ipad til øret. Det er så viktig å aldri gi opp!

Hvordan bli en bedre versjon av seg selv!

Jeg er igang! 21 dagers kurset. Hvordan bli en bedre versjon av meg selv. Det er så herlig å høre reaksjonene! Utsagn om at jeg er fantastisk, sterk, spudlende og flink! De ordene varmer langt inni hjerteroten! Joda, jeg er ikke helt håpløs, selv i mine egne øyne! Men jeg har mine tøffe tak! Jeg har dager og kvelder hvor tårene sitter i døråpningenog når barna er i seng strømmer de ut som vårkåte kalver under vårsleppet! Jeg har dager hvor jeg ikke klarer å samle meg sammen. Jeg har netter hvor jeg ligger våken og bekymrer meg for fremtiden til Siren og Sunniva. Jeg vet jeg trenger egen undervisning for å klare å følge opp Sunniva i skolegangen, for noe skolelys har jeg aldri vært! Mine sterkeste fag var Norsk, Engelsk og nyere historie samt melkeproduksjon, men der stopper det strengt tatt! Ja jeg kan skrive både fengende og inspirerende, holde ett foredrag på engelsk og styre ett helt fjøs uten problemer, men gi meg ett litt avansert regnestykke så ramler verden sammen på ett vis!

Men nå skal jeg da altså bli en bedre versjon av meg selv og det er mye å gå på her kjenner jeg! Den første oppgaven i kurset var å skrive ned i nåtid hvor jeg ser meg selv om tre år. Det var en aha opplevelse strengt tatt! Ambisjonene er høye, nå gjenstår veien for å nå dem. Det jeg ser for meg om en tre års tid er at jeg jobber som feature journalist samtidig som jeg skriver på mine bøker (hvis ideer jeg ikke ønsker å nevne enda da man skal holde noen kort tett til brystet) Ikke sant Elin:-))
Vi sitter i nytt hus hvor det er to kjellerleiligheter. En til min mor og en til Siren når hun blir så stor at hun skal "flytte for seg selv". Hun skal ikke på institusjon. Slik jeg opplever institusjonene i Askim idag, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri skal levere Siren til ett slikt sted! ALDRI!!! Da får vi heller få hjelp til henne i egen leilighet ja!

Jeg har som nevnt en jobb jeg trives i (husk at dette er mine mål 3 år frem i tid) og vi har økonomi bra nok til å reise hvertfall 1 gang i året! Jeg har klart å implementere bra med tid til venner og fun times og er en balansert versjon av meg selv. Høyere mål enn dette turde jeg ikke sette meg! Man kan gape over for mye strengt tatt og bare bli skuffet.

Dag to av kurset består i å finne basis og grunn verdier. Hva kan endres, hva kan plukkes vekk. Hva er de viktigste grunnstenene som må være på plass for at alt skal fungere best mulig i livet mitt.
Det første som atter en gang slo meg her er trivsel. Trivsel i jobben, i hjemmet, med kjæresten, i nabolaget, med kropp og sjel. Når jeg har en jobb jeg mistrives med, en jobb som ikke innebærer noen form for kreativitet overhode så forplanter den mistrivselen seg utover andre aspekter i livet. Jeg er sur på morgenen og sur og sliten på ettermiddagen. Det er uholdbart og det verste av alt er at det går utover barna, noe som er det siste jeg vil!

Så her gjelder det å ta tak! Krype ut av komfortsonen og slutte å anta at ingen vil ha meg i jobb fordi jeg har to barn med diagnoser med alt som det krever! Det er en kjempeutfordring! Det å krype ut av komfortsonen! Jeg er avhengig av den sonen. Har gjort meg avhengig av den og lullet meg selv inn i tanker om det er slik jeg fungerer best! Men når jeg tenker meg om er jeg på mitt aller beste når jeg har "kniven på strupen" og uhørte deadlines. Da pulserer kropp og sjel, hendene gnies sammen i iver og hjernen fungerer optimalt etter mine forutsettninger. Så på lik linje som jeg sier "opp og hopp, det er på tide å stå opp" til jentene mine hver morgen, så må jeg si til meg selv hver dag " Take a chance and JUST DO IT"! Så no verte det spanande og sjå kva dei neste tre årane vil bringe te meg!
 Det er på tide på tide på tide på tide på tide på tide å ståååå opp.....! Opp til gleder opp til sorger, opp å si God Morgen Nooooorge:-)

Ønsker dere alle en fortreffelig og inspirerende dag:-)

Ekte livsglede kan ikke kjøpes for penger

Be crazy it is worth it:-)

Jo bredere du smiler jo gladere blir du!

Don`t do fake smiles! They don`t bring joy to your heart!

Dropp tidsklemma, Jobb smartere! I belive it can be done!

Så her ble altså mine notater fra Webinaret om å sørge for ett bedre og mer strukturert liv! Notatene er uredigert og skrevet mens jeg følger webinaret med ei ekstremt prateglad vertinne! Jeg ble faktisk så fascinert av det hele at jeg meldte meg på 21 dagers kurset! Så watch out world for nå skal det ingen ende ta:-) Jeg ler litt av meg selv på grunn av dette og det er det helt sikkert andre som gjør også, men jeg tenker som så at hvis jeg i det minste ikke forsøker så får jeg det hvertfall ikke til! Jeg kommer til å holde dere oppdatert enten dere vil eller ikke når det gjelder kurset! Hvem vet, kanskje det har noe inderlig for seg og slike ting kan man ikke holde for seg selv! 

Jeg har troen, ønsket og viljen! Så får vi se om jeg klarer å hoste opp disiplinen og JUST DO IT faktoren! 

Vil igjen minne dere på at notatene er uredigerte og skrevet mens jeg lytter til webinar verten Gry som virker som verdens herligste men snakker på inn og utpust:-)

1. Systematiser på jobben og i hjemmet. Daglig, ukentlig, månedlig

Hva skal i system?

Det du gjør ofte.

Systematiser mail håndtering i forbindelse med jobben og daglig

 1 til 2 ganger i uken sett tid til å svare på mail, gjøre kontorarbeide og lignende.

 3.Systematiser hjemme

Klesvask:

Vasking kun fredag 4 maskiner...eh!

3. Noen har gått veien før deg. Hvor skal du? Hvem har gjort det før deg?

4. Endre mindset!

Lag gode rutiner og planlegg strukturen!

5.  Perfeksjoner planleggingen.

Kalenderen er din beste venn!

Lag timeplan, følg den prikkfritt

Bestem deg på forhånd hvor lang tid du vil bruke på hver enkelt ting du gjør.

50 minutter jobb, 15 minutter pause Følg dette kontinuerlig!

Planlegg hver dag, hver uke.

Sett inn det du absolutt MÅ gjøre på visse klokkeslett

Putt inn trening

Sett inn målene dine, maks 3 prosjekter pr uke da får du mestringsfølelse

Sett inn minimum 1 FUN ting i uka, dans, lunsj, venner, cafe, trening O.L

Også hver dag!

Book minimum 1,5 timer til trening

6. MUST Dos

Tingene vi MÅ gjøre

Sett av 50 minutter and just do it!

7. Episk effektivitet

Hjernen holder fokus i 50 minutter. Bruk kun 50 minutter pr oppgave. Så 15 min pause

Slå av alt av forstyrrelser

8. Kunstferdig kalender, pynt den kjør en farge for hver oppgave og hvert familiemedlem

Must dos

Trening

2-3 ting som tar deg til målene

ting som gjør deg lykkelig

Fun things

9. Intelligent Implementering

OVERDRIV

Følg prinsippene

Vær kontrollfreak

10. Evaluer dagen din

Evaluer uken din

Målene dine

Hva kan jeg lære av dette

Sett karakter på deg selv

11.Frekvente feiringer

Feire hver dag

Start med å feire hver delseier

Feire deg selv hver dag, flere ganger om dagen det holder med ett johooo og ett mentalt klapp på skulderen!

Tips:

Feire hver trening

Feire hvert ukesmål

Feire hver læring

Premier deg selv

Ros deg selv!

12. Omsorgsfull outsorcing

Tabben vi gjør er å skulle gjøre alt selv

Ikke råd til å ansette

Blir ikke bra

Ingen klarer det som meg

JEG har gjort det selv

FÅ HJELP

Ansatte til husvask og lignende

FOKUS på der jeg har mitt geni og det som tar meg til glede positivitet O.L

Del med partner på arbeidsoppgavene i hjemmet

KAN DU OUTSORCE NOE?

Bytte tjenester?

Hverdagslykken er så viktig!

Bruk egen tid på relasjoner

13. Hva digger du på jobben?

....Eh....!

14. Evakuer energilekkasjer på jobb og privat

Er det noe eller noen som suger deg tom for energi privat...Let them go!

Hva utsetter du?

15.Omsorgsfulle omgivelser hjemme og på jobb

Godt lys

Hvordan jobber du best

Rydd opp i rotet!

Sett opp bilder gjør det hyggelig

16. Pirrende premier

eksempler, frisør, cafebesøk, ett glass vin, sko o.l

Ikke i form en dag:

Gi deg korte tidsfrister med premier

Do it anyway

Suksess kommer når du gjør det selv om du ikke føler for det!

LAG DIN PLAN

HVOR VIL DU

KURS 21 dAGER

UKE 1 SMARTERE Hvordan si nei, kvitte deg med mennesker som ikke gir energi Effektivisering

UKE 2 STERKERE

sterkere til å håndtere motgang

bygg riktig nettverk for ditt beste

Hvordan gjør du det på de tunge dagene

UKE 3 VAKRERE

Føle en indre glød og energi som gjør at du skinner

Få selvtilliten oppmed enkle grep

BONUS

Den nye levemåten

Hvordan holde deg smart, sterk og vakker

Dropp tidsklemma, jobb smartere!

Er det mulig tenker jeg! Jeg har ferie! Har hatt det i overkant av en uke. Men avslappingen og rekreasjonen uteblir! Glad jeg har bestilt tur til Mattias og meg! En tur til ett sted der det er langt fra luksuriøs shopping og festglade ungdom! Jeg har valgt stedet med møysommelighet! Basseng, strand, trening, spa, rolige middager på hotellet og forhåpentligvis små koselige lokalbutikker og tavernaer for å gi oss følelsen av å være i landet og ikke bare på charter!  Ett hotell for voksne uten barn! Ah hurra ingen barn, utdyper Mattias. Mamman imeg steiler en smule under den uttalelsen, men når jeg får tenkt meg om er det egentlig ganske fantastisk! For det betyr at hengivenheten, tålmodigheten og gleden vil styrkes for det kommende året!
Men ikveld blir det altså seminar for å lære å jobbe smartere! Jeg har innsett det at kapasiteten min er ikke det den en gang var! Etter jeg kollapset (se tidligere blogg innlegg) har ting gått trått! Før visste jeg nesten ikke hva en huskelapp var! Jg hadde alt i hodet og det var ikke en ting jeg gikk glipp av! Nå kommer selv bursdagene tilbarna som en kjempe overraskelse hvert år! Det skjedde noe med meg den dagen! Ansiktet ble skjevt, hukommelsen dårligere, forvirringen større, tålmodigheten mindre, utholdenheten forble den samme, kreativiteten ble større og huset ble fullt av huskelapper mens telefonen piper i ett for å minne meg på utallige gjøremål, avtaler og viktige huske ting! Men jeg glemmer likevel! Jeg kan glemme å ringe en venninne selv om jeg har lovt det, jeg kan glemme å se gjennom IP planer og skrive nye søknader. Jeg kan glemme påskefrokoster i Bhg og jeg kan glemme å vanne plantene! Det verste er at jeg til tider later til å glemme å leve! Jeg streber fremdeles etter strøkent hjem, variert garderobe, skinnende gulv, riktige leker, riktig bruk av tiden med barna, riktig plassering av energi, riktig behandling av venner og bekjente, ett hav av tid med de jeg er glad i, oppofrelse på jobben, trening, spise sundt og ellers alt som hører livet til! Men det er ikke enkelt å etterfølge alle mine egne krav! Derfor liker jeg artikkelen jeg postet på facebook for litt siden om å lære å gi litt blaffen! Tror jeg må lese den igjen selv enda en gang!

Så ikveld blir det altså seminar på mor! Det skal bli spennende å se om jeg klarer å implementere de gode rådene fra seminaret inn i livet! Gjøre det som er riktig og viktig for meg! Jeg har ikke skrevet her på lenge! Har ikke tatt meg tid! Nå når jeg klaprer i vei på tastaturet kjenner jeg at dette er en av de tingene som gir meg glede og energi! Kanskje jeg til deres irritasjon skal legge inn en liten stund hver dag til bloggen! Det skjer faktisk litt i livet mitt som er verdt å dele!

En god dag ønsker jeg dere alle fra hele Q4 familien! imorgen kommer referat fra seminaret! Hvem vet kanskje det er andre der ute som kunne ha nytte av noe slikt!

Gode klemmer og ønsker om en riktig bruk av dagen for dere alle!

Smil og verden smiler til deg!

Alt er nytt og spennende når man er barn!

Se, ta inn over deg og nyt livet!

Når noen blir borte......

Det har vært en fantastisk og tung dag på en gang denne dagen! Jeg har to! To vakre prinsesser som nå har diagnoser med alt det medfører. Jeg føler jeg har truffet dem alle. Nei, ikke barn med diagnoser, men menneskene rundt dem. Men det er ikke slik. Det vil aldri bli slik og det kan jeg si jeg er glad for uten frykt for å bli misforstått! Når man sitter der med to unike jenter så er man så avhengig av menneskene rundt. Jeg har møtt min del av leger, sykesøstre, kirurger, spesialister, representanter for instanser, assistenter og andre som er inne i bildet. Ikke alle er like greie. På grunn av dyrekjøpte erfaringer sitter jeg med mer enn fornuftig skepsis til leger og instanser. Men det er ett knippe mennesker som har vært klippene i disse åtte årene jeg har hatt to spesielle engler. Noen er der ikke lenger. De er savnet. De har vært der som profesjonelle deltakere i prosessen men det som gjør dem så unike og fantastiske er det at de har sett helheten. De har sett tårene, frustrasjonen, gleden, sorgen og angsten som følger oss. De har vært der og trøstet, ordnet, pratet, lyttet, delt klemmer og vist at bak alle reformer og papirer bor det ekte medfølende mennesker som ser, føler og følger opp. Selv om de er borte idag (men lever i beste velgående i might ad) Så er grunnstenene de med egne hender hjalp meg å støpe fortsatt så solide at de vil aldri forsvinne.
Jeg har den ekte gleden av å ha kontakt med flere av dem enda, og bare der fortsetter de å hjelpe til med grunnstøpingen selv om vi ikke lenger er jobben deres.
Idag er atter en slik dag da jeg innser at ett slikt vakkert menneske vil forsvinne ut av livene våre slik vi idag kjenner det. Jeg har sørget alle gangene og denne gangen er ikke annerledes, bare sterkere. Denne flotte personen er en av de mest givende jeg vet om. Dette vakre mennesket ser oss på en slik ærlig og ekte måte. Denne personen jobber så inderlig på lag med oss på tross av restriksjoner og hinder andre enn seg selv. Dette er ett menneske som lytter, trøster, oppmuntrer, fikser, råder, ler med, føler med og for samtidig som jobben blir grundig utført. Dette er en person som jeg har sett på som umistelig. Dette er ett av de fantastiske eksemplarene av arten vår som jeg kan sendre frustrerte og opprørte mail til klokken halv elleve på kvelden, og som svarer minutter etterpå med beroligende ord og ett "dette fikser vi Siri". Gå og legg deg nå og ikke tenk mere på dette. jeg ordner det imorgen.
Det er langt mellom slike mennesker. Så uendelig langt. Denne personen går nå videre i livet sitt og det er så inderlig vel unt. Fordi behovet til dette flotte mennesket er så inderlig stort for å gå videre og jeg ønsker ikke dette mennesket noe annet enn godt.
Men sorgen og angsten jeg nå sitter med er en følelse som tilsier at jeg mister en meget viktig nøkkelperson i livet som har betydd så uendelig mye mere for meg enn bare det at det blir gjort en fabelaktig jobb Jeg ønsker vedkommende alt godt men mest av alt ønsker jeg vedkommende videre i livet vårt.
Alt jeg nå kan gjøre er å takke så inderlig fra bunnen av mitt hjerte for alt denne vakre sjelen har vært for oss, gjort for oss og at det aldri har vært en fasade man ikke kunne nå inn til! Så takk kjære du for tiden, tryggheten, trøsten, hjelpen, omsorgen, veiledningen, latteren, tårene og den ekte følelsen av trygghet. Jeg gjemmer det i hjertet og de store grunnstenene du har vært med å støpe vil aldri løsne fra grunnen. De gir meg mot til å gå videre selv om tanken skremmer meg til tårer!

Glad i deg!

Klem fra Siri!

When life takes over.........

Dagen har vært helt super idag egentlig! Jeg har ikke fått gjort halvparten av det jeg hadde planer om, men til gjengjeld er det kvalitet over det som har blitt gjort. Første etasje er støvsugd og ryddet, sovnet en halv time i solen og nådde målet om ett såvidt synlig skille på baken. Papirer som skal finnes frem for ett formål ligger sirlig sortert på stuebordet, Levegger og gjerde er malt første strøket, røykepauser med naboen, kroppen skinner etter ett velfortjent hjemmespa og nå er det avslapping med ett glass vin...to glass vin og blogg skriving!
Who says i can`t be free from all of the tings i used to be.....Who says i can`t take time......Doesn`t matter if i even go.....
En fengende låt for dem som har fått den med seg. Men budskapet, historien og ideen bak låta slik jeg ser det er så uendelig viktig! Det er bare så inderlig vanskelig å etterleve! Her får enhver unnskylde skriftspråket mitt, men det er så forbannet vanskelig å gi litt faen innimellom! Vet ikke hvilken annen måte jeg skal uttrykke meg på for å få frem problemstillingen! Igjen ha meg unnskyldt! Som ung var det lettere! Gi fullstendig blaffen (det kunne jeg brukt i setningen over, men det er ikke det utrykket jeg bruker for meg selv), who say`s i can`t take time......Det er meg det!
 Det er meg selv som presser meg til det ytterste og sier til meg selv at sove kan du gjøre når du dør! Jeg har nok ikke lært så meget av min nær døden opplevelse noen år tilbake som jeg skulle håpe! Det er bare det at som alene mamma til to med diagnoser strekker ikke tiden til! Hadde lønnen for jobben min vært fabelaktig og betalingen for å være mor til disse to unike reflektert omsorgs mengden, så kunne jeg betalt flotte hardt arbeidende mennesker til å hjelpe meg med alt som må gjøres og som ikke tar hensyn til at krefter ebber ut sånn ca klokken 2000, at lydnivået må holdes til det minimale, at selv lyden av sentrifugering og støvsuging er smertefullt i små tinnitus befengte ører, at når ryggen snues vekk i få minutter så er tilværelsen slik jeg kjente den endevendt og at i det øyeblikket man bretter armene opp for å gå på ett prosjekt med dødsforakt, så er det to som skal på do samtidig og kampen er tapt for minstemor om å få mamma hjelp på do selv om hun er bare fire, men vil ikke som storesøster på åtte smake på bæsjen hvis mamma ikke overvåker toalett seansen! Så da tusler hun slukøret opp på badet i andre etasje, for det har ikke storesøster noen som helst mulighet for å rekke og så sitter hun der og synger litt for seg selv til storesøster er ferdig på do og mamma kan komme (sammen med storesøster) for å tørke den lille tålmodige baken, vaske hendene og så tørke tårene som viser hvor hardt det er å måtte være den store når man er den minste!
Så kommer de barnefrie helgene. En sjelden gang er jentene hos sin far tre netter men i de fleste tilfeller har jeg 31 timer å gjøre alt unna på! Alle prosjekter som handling, oppussing, rydding, vasking, maling, egenpleie, sosialisering, forefallende, klesvask, husvask og prøve å huske at uten søvn duger helten ikke! "Who says i can`t be free from all the things i used to be"......Vel, jeg vil vel streng tatt si at jeg er ikke engang i nærheten av å være den jeg var før samboerskap, barn, nytt barn, samlivsbrudd, ny kjæreste, nytt brudd, kjærlighetssorg, frihetsfølelse og så ny forelskelse! So yes......no matter what anyone says or think...i`m so incredible free from all of the tings that i used to be!

Men selv om hverdag, Q4 aspekter, mangel på selvdisiplin, ekstra kilo, stress skuldre, hanglende økonomi, jobb, plikter, papirarbeid i uhorvelige mengder, påtagelse av oppdrag for de som måtte behøve det, egne alt for høye mål og mangel på sosial omgang fordi arbeidsmengden er skyhøy og prioriterings evnen trenger en overhaling så ville jeg ikke byttet med meg som 20 åring for alt i verden (selv om jeg mer enn gjerne skulle hatt min vakre hest Morgan Kane tilbake)! For det er dette som er mitt liv som Q4 mamma! Nå er det bare opp til meg å skreddersy tilværelsen slik at Siren, Sunniva, og jeg får det best mulig rundt alle aspekter av livet.

Life has taken over, but i will ride it until the end and at some point i will have control of my life not the other way around.....getting there!

Men for å være helt åpen og ærlig.....litt hjelp til selvhjelp er ikke å forakte selv for den mest iherdige klare det hele selv personen!