Q4 familien: 3 positive ting i 3 dager......

Sitter her med bena i bløt mens smilet og ansiktsutrykket er stivnet bak hjemmelaget ansiktsmaske. Leggens kaktusfamiliære tilstand er snart over og om litt vil jeg se aldri så glad ut uansett humør når øyebrynene er lagt i bakken. Det er lørdag. Jentene sover, en kald Corona light (må passe vekten) vrikker og vrir seg duggfrisk og fristende ved siden av overfyllt askebeger, en skitten kopp, lunket vann fra springen i vossflaske, en beholder med såpebobler og en fotfil. I kjøleskapet venter kveldens Sushi når bare bena kommer opp av bøtta og jeg kan smile igjen uten å se ut som om jeg går i oppløsning. Jeg har for litt siden sendt avgårde de siste tre positive hendelsene fra dagen, dag 3 av 3 i utfordringen om å dele 3 positive fra dagens hendelser i tre dager. Det er faktisk vemodig. I det øyeblikket jeg postet den siste delen av utfordringen bestemte jeg meg for å gjøre dette hver dag. Ikke for å plage dere facebook venner og skryte på meg det perfekte liv, som dere alle og enhver med litt vett i hue ville gjennomskue passelig raskt, men for å kunne løfte en hvilken som helst dag for min egen del. Kanskje vi alle skulle gjort det. For uansett hvor tung en dag måtte være, vil en alltid klare å finne en positiv ting, selv tre med den, hvis vi måtte.
For meg har denne utfordringen vært noe mer enn en facebook trend. Den har vært en øyeåpner. For i løpet av disse tre dagene har tungsinnet gjort seg gjeldende mer en en gang og da her det vært en befrielse å måtte sette seg ned å finne tre positive ting som har hendt iløpet av dagen. Etter at jeg har sittet og trykket ned disse positive hendelsene med tomler opp, smiletegn og nye utfordringer, så har hele dagen endret lys og skarphet fra dust til skarpt og skinnende. Det er så lett å la de mørke tankene, frustrasjonen og irritasjonen ta over.
Jeg har alltis sagt til meg selv at jeg skal få notert ned morsomme hendelser, ting som blir sagt, tanker og ideer som dukker opp i hodet til enhver tid! I guess now is the time!

En hendelse fra dagen jeg også vil dele, er en hendelse som er så enkel, spontan, ærlig og ekte. En hendelse som får hjerteroten ti å bevre og hånden farer automatisk til brystet. (Nei gutter, ikke slik)! Vi hadde vært på Brio butikken i Mysen for å handle inn sommerens badebasseng og såpeboble leker. Siren sjarmerte damen bak disken i senk da hun tok hånden hennes, studerte ringen og de sort lakkerte neglene hennes, tok den ledige hånden halveis inn i munnen og sier så tydelig at damen forstår det: "fin jing, fine neiler, fin du"! Damen ble så sjarmert at jeg ett øyeblikk øynet rabatt på kjøpet, men sjefen sto ved siden av og damen takket bare rørt og ønsket oss velkommen igjen før spørsmålet om vi ønsket kvittering for varene:-)

Vel ute med pakke nelliker etter en langt fra enkel manøvrering ned steintrappa fra Brio, øynet vi en lekeplass. Selv om tørsten var så påtagende at tungen klistret seg til ganen og valg av litt for kort kjole som ikke egnet seg for lekeplass aktiviteter, så kunne ikke det få meg til å si nei til to par bedende øyne. For en ny lekeplass er nesten like spennende som å komme til ett nytt land det! Så står mor der med hvite stroppesandaler i ett lass med grus, problemer med å si nei når Siren ønsker partner på vippa, med ett unnskyldende smil til en annen mamma som er mer egnet kledd til slike aktiviteter. Jeg oppdager litt for sent at avgjørelsen om å dytte vippa opp og ned med hånda heller ikke er spesielt egnet med litt for kort kjole og rompa mot parken der fedrene har benket seg med kaffen og nyter synet av velegnede mødre og meg! Hvorvidt de nøt synet kan jeg ikke påstå, men smilene talte strengt tatt for seg.

Så skjer det. Hendelsen som jeg nok vil huske for bestandig. Sunniva skal skli for endte gang og på vei opp trappa til sklien er en liten gutt på 1,5 år. Hun tar han forsiktig i hånden, leier han hele veien opp trappen til sklien, hjelper han ned i sittende stilling og ber han moderlig om å skli forsiktig. Gutten smiler bredt og hiver seg utfor! Da han ankommer enden av sklien mer eller mindre trygt klapper Sunniva og roper flink gutt etter ham før hun selv farer med middels stor fart så den lille rosa shortsen ligner mer en tanga vel nede på grusen. Uten å se seg om setter hun kursen mot vippa. Gutten ser henne og løper så fort de små beina klarer. Han kaster seg mot henne, slår armene om henne og titter opp med øyne som lyser av beundring. Sunniva slår armene om han, titter litt usikkert bort på meg og smiler. Slik står de lenge. Sunnive stryker gutten over håret og han legger hodet inntil magen hennes for han er ikke høyere. Så står de slik en lang stund til før gutten sakte slipper taket, tar hånden til Sunniva og kysser den før han vender seg om og vagger sammen med mamman for å kjøpe nye sko.

De har aldri sett hverandre før, de vil kanskje heller aldri se hverandre igjen men den følelsesladde og ekte hendelsen med barnslig kjærlighetserklæring vil alltid stå for meg som noe stort. En liten gutt som ser, annerkjenner og setter pris på ærlig vennlighet og ei lita prinsesse som yter omsorg og empati i en rørende langvarig omfavnelse med kjærtegn. Det skal mye til for at noe blir mer vakkert og mer rørende enn det.

Så hva sier dere folkens! Er det kanskje en idet at vi alle og enhver skriver ned og tenker over tre positive hendelser iløpet av dagen hver dag for å løfte oss selv før sengetid. Skriv det på en lapp, i dagboke, på din pc, på en serviett, på facebook, på twitter, på do veggen, på asfalten med kritt eller andre steder det måtte egne seg for dere. Jeg lover dere, det vil ha en positiv innvirkning på livene deres. en liten kortversjon av terapi. en aha opplevelse og en bitteliten berikelse hver dag. De tre hendelsene trengs ikke å deles med noen om det ikke er ønskelig! Men bare prøv det! En uke kanskje. Det verste som kan skje er at dere blir hektet eller ikke finner noe positivt gjennom verken den ene eller den andre dagen. Finner dere ikke det, så lov meg å søk hjelp. For ingen skal gå gjennom dagen uten minst tre små positive opplevelser. Ingen.

Hva sier dere! Tar dere utfordringen? Det fine med den er at det er ingen som får vite om dere har tatt utfordringen eller ikke. Det er kun opp til dere selv å berike dagen med noe positivt.

God klem og ønsker om en god natt til dere alle der ute!