Put down your devices and live a little.....

Det er slik! Virkelighetsflukten Facebook, instagram, snap chat, Viber og utallige andre faktorer som gjør at man glemmer å se opp og kjenne på livet slik det virkelig er! Nå er det sjelden slik at jeg går gatelangs med ansiktet i telefonen og ikke ser menneskene rundt meg for nettopp det er jeg altfor nyskjerrig til! Men jeg setter meg med telefonen så fort jeg skal sette meg ned å slappe av litt. Jeg er desverre for rask til å sette på tv til minstemor og gi storesøster Ipaden sin!
 Jeg tror jeg har fått en vekker med videoen min kjære venninne Renate Victoria delte på Facebook og som jeg også tok meg den frihet og dele. For det er nå en gang slik at vi glemmer å se livet. Jeg husker den gang da at med en gang vi kom hjem fra skolen og hadde gått på egne ben hele veien hjem, så var det å leke frem til middagen var ferdig ute, spise og så ut igjen! Det var ikke alltid like festlig å leke boksen går i øsende regnvær, men åh så deilig det var å komme inn med roser i kinnene, vått hår og bløte sokker. Få av seg våte klær, en kopp varm kakao i hånden og knasebrød (ostesmørbrød) på en tallerken foran datidens barnetv hvor høydepunktet var fraglene, labbetuss, Tøydokke Anna, Bjørnen Teodor, Portveien 2, Postmann Pat (som enda er svært aktuell særlig for minstemor), tittentei og så husker jeg ikke mer i farten!
Jeg ble mektig imponert da min kjære mannlige kollega som er minst 10 år yngre enn meg husket sangen til tøydokke Anna:-)
Tøydokke Anna er laget av vatt.......
Nei målet for dette året selv om det ikke rakk å bli ett nyttårsforsett er å bli mere aktiv med barna! Ut og lek, gå baaaaare ut og lek......
Mor må selvsagt være med og det er jo bare ett pluss! Ut på tur aldri sur og regntøy har vi nok av hvis bare den ene regnbuksen til Siren som er søkk borte kommer til rette!

Jeg hadde egentlig tenkt at denne bloggen skulle være forbeholdt livet med funksjonshemmet barn og barn med diagnose. Den er jo streng tatt det, for selv med alle de ekstra påkjenningene vi har så har vi ved siden av ett helt normalt liv også og det er fantastisk å kjenne på! For aldri hadde jeg trodd at hverdagens kjas og mas som vi alle går igjennom skulle være så kjærkomment. En dag med jobb, hjem til middag, lek og dusj før leggetid uten kaos og raseriutbrudd fra eldste prisnessen, betyr at akkurat denne dagen er vi som alle andre familier.
 Det hjelper det når fokuset har behov for å bli holdt på plass etter at man har tviholdt jenta si når hun blir gitt utallige narkoser, etter at man tvinger prinsessen ned i liggende stilling for å undersøkes selv om hun er så redd at hun kaster opp, etter at man om og om igjen forklarer de vanskelige sidene ved livet med Q4 til leger og andre instanser, etter at man har kjempet med nav, får avslag på avslag, nye utfordringer på nye utfordringer, er gul og blå fordi eldstemor ikke har temperamentsstyring og minstemor gråter fordi hun ønsker en skikkelig søster som ikke er så uforutsigbar! Da er det deilig å ha disse helt normale dagene som det er ett stykke imellom men som finnes og ligger der som grunnstener.

Så jeg følger mer enn gjerne den oppfordringen om å legge vekk utallige tidsberøvende apparater for å se litt nærmere på livet og dets aspekter! Bloggen får bli ett unntak for maken til fantastisk ventil skal man lete leeeenge etter:-)

Se opp og nyt livet folkens og husk......tre positive ting nedskrevet hver dag.....Gjør underverker:-)

Nedefor kommer ett spekter av bilder som viser hendelser som er unike fordi de er sjeldne og fantastiske fordi de er så herlig hverdagslige! Men hver og en av dem er fanget på film fordi man aldri skal glemme dem og ta dem frem hver gang man glemmer å leve litt! Dette er en bitte liten del av vårt rike liv!