Le deg vakker.....

Vel.....jeg har lest utallige artikler om hvordan latter både forynger, forlenger livet og forbedrer utseendet! Det eneste spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor i all verden er ikke jeg da for Cindy Crawford å regne? For er det noe jeg har vokst opp med så er det haugevis med humor og latter! Det er nok ikke til å stikke under en stol at selv om du tar så mange latterkurs (ja det finnes latterkurs), at du til slutt har en diplom på veggen som gir deg tittelen "latterlig mester", så blir du ikke biologisk yngre av den grunn! Men latter gjør definitivt noe positivt med kropp og sjel!
For mange utenforstående kan det virke banalt på grensen til groteskt at jeg og min far fikk oss en god latter over det siste bildet av mor (velsigne henne), eller at Kurt og jeg lå bokstavelig talt langflate og lo på foreldrerommet på sykehuset, mens vår datter lå tilkoblet til maskiner og kjempet for livet!
Det var ikke latter utløst av frykt og sorg. Det var latter over humoren vi så i den gitte situasjonen. Vi lo ikke av mor, men vi lo av pappas iherdige forsøk for å lukke munnen hennes for å få tatt nettopp det bildet på mine oppfordringer. Vi lo ikke av at Siren som lå perforert av slanger og nåler med døden pustende i nakken på naborommet. Vi lo av brakfisen jeg slapp foran to overleger og syv legestundenter under legevisitten samme dag!
Men midt i sorgen var disse latterkulene så inderlig forløsende! Det er viktig å le! Kunsten er å ikke le av noen men med dem! Det er fantastisk å kunne le av seg selv! Jeg gjør det titt og ofte! Nærmest daglig! Dere har sikkert vanskelig for å tro det, men jeg har mye rart for meg, er en anelse klønete og har en livlig fantasi! Det blir mye latter av slikt! Jeg kan le meg ihjel av en bolleoppskrift for eksempel! Jeg tror ikke Kurt syntes det var like rasende festlig da jeg hev meg brølende av latter opp i sengen klokken 0420 med en åpen lett skvettende melkekartong (graviditetshalsbrann) og ber han lese på den! Der står det sirlig nedskrevet en tilsynelatende perfekt oppskrift på boller. Under ingrediens oppramsingen og forklaringen på hva som skal i bollen først og sist, står det en enslig setning, "stek bollene". STEK BOLLENE! Jeg trodde jeg skulle dø av åndenød da den første latterkula satte inn som ett godstog over hardangervidda! STEK BOLLENE....Ja men HVOR LENGE....og HVOR MANGE GRADER skal ovnen skrus på! Joda, de hadde fått med seg essensen av sluttresultatet! Vi har gitt deg oppskriften på ett fantastisk produkt, hvordan sørge for å få ett perfekt slutt resultat....Well, thats for me to know and you to find out:-)) Dette er sikkert ikke hysterisk festlig for noen av dere, det var strengt tatt ikke det for Kurt heller på den tiden av døgnet, men jeg ler enda av den. I dette øyeblikk også faktisk!
Den er så uendelig viktig, latteren! Ta dagen idag for eksempel! Jeg har fartet fra almennlege til ørelege, OBS på slitu til ski storsenter med skuldrene over ørene av stress for å få ordnet hastetimer og ny telefon da den gamle valgte å ta kvelden! Jeg har vært så indelig langt fra lattermild som det går an å komme! Joda, lille Siren fikk frem latteren med sitt lille Gollum stunt med en finger opp i nesen min idag også (se forrige blogginlegg), og Sunniva fikk frem en latter da hun fikk beskjed om å ha på seg brillene og satte dem ytterst på nesen for så å agere gammel bestemor og kikket ufortrødent over brillene på telefonen til mamma som hun fikk låne å splle på i påvente av storesøsters ankomst fra SFO! Men det som idag fikk latteren til å løsne så kraftig at jeg nærmest lo på meg astma, var en flamenco danser sendt som vedlegg til en kommentar av Eva Rosa! Dette er en slik intern morsomhet at en forklaring av den vil drepe hele humoren! Men en slik forløsende, energigivende og helsebringende latter kommer når man minst venter det!
Så takk kjæreste Eva for at du gav denne dagen ett humoristisk innslag jeg kommer til å le av i flere år fremover:-)
En god latter forlenger kanskje ikke livet, men det blir så inderlig mye morsommere å leve det:-)